hits

Jeg vil dele dette med dere!

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 14:39
  • Kategori: Hverdag

Ble dagen i går bra? Ble det bobler i glassene, eller grilling ute? Kanskje litt av hvert? Jeg nøt dagen i går, solbrillene på i byen, hvor jeg lukket øynene og lot nasjonalsangen klinge i ørene mine, og solen varmet i ryggen. Det er noe av det fineste jeg vet. Syttende mai har alltid vært min favorittdag i året, og jeg minnes så godt år etter år i skoletogene. Høydepunktet. De gode smilene da vi fikk øye på folk vi kjente i togene. Når man fikk være med å bære fanen til barneskolen, stolt som bare det. Masse is. Sangene vi øvde opp og ned på, i barneskoleårene. Jeg fant igjen en kreativ tekst jeg skrev på skolen, på nynorsk. Et lite kåseri om det norske, mulighetene våre. Og nasjonaldagen som vi så flott feirer hvert år, samme om regnet faller eller solen er skarp. I sidemål det halvåret fikk jeg en sekser, dette kåseriet fikk jeg 5- på. Teksten jeg legger ut her er litt forkortet.

 

Eg gjekk ikkje i bunad på syttende mai. Shame on me, liksom. Eg gjekk ikkje i ei gloheit drakt, med termoseffekt på kroppen. Med ull og broderte blomstrar. Eg gjorde ikkje det. Ikkje fordi eg ikkje liker bunadar, for det gjer eg. Den er blitt for liten.

Eg kan ikkje komme på noko meir norsk enn syttende mai, faktisk. Det er også favorittdagen min i året. Med x antall is og pølser feirar vi den gode gamle grunnloven som vi aldri sluttar å høyre om. I alle fall i alle fall ikkje i norsken på skulen. Den bit seg fast i tradisjonane våre, enten vi vil det eller ei.

Men eg et brødskive med sødmefylt fløytemysost kvar dag. Da føler eg meg liksom litt norsk. Brunosten er norsk, og slik er det berre. Frå reklamen til Tine «Gammel tradisjon i ny drakt» spelar dei på bunaden, brunosten og kor viktige dei er for Noregs tradisjonar. I alle fall i auga til Tine. Eit dekke av snø og fjell har dei allereie vunne hjarta våre. Same om vi liker geitost eller ei, eller den nye fargesprakande innpakkinga.

Både bindersen, brunosten og bunaden er norske oppfinningar. For ikkje å snakke om ostehøvelen. Den er norsk, den! Eller har du nokon gong sett ein hel kvitost på supermarknaden i syden, kanskje? Nei, ikkje sant.

Vi nordmenn er liksom litt stolte av kven vi er og kor vi kjem frå. Når eg tenkjer på det norske, tenkjer eg på ski på beina, nasjonaldagen, utdanning, mogelegheiter og økonomi. Og bunaden da, vi må for all del ikkje gløyme den. Vil da ikkje ha bunadspolitet eller ei potensiell framtidig svigermor på nakken.

Nordmenn har god tid. Litt for god tid, spør du meg. Vi har tid til å rakke ned på muslimske jenter med hijab til bunad, innvandrarar med somalisk flagg i syttendemaitog og flyktningar med merkeklede. Men sambosa på syttende mai, det skal vi ha. Merkeleg det der. Av og til lurer eg på om vi nordmenn aldri har vore utenlands. Aldri sett andre kulturar enn vår eigen. Aldri sett noko anna enn smalahove og Rogalandsbunad. Frå vårt lille land i nord. Med tvangssamanslåtte kommunar og Trygve Slagsvold Vedum i dress i Oslo.  

Songteksten «Jeg har aldri sett elg» av No. 4 viser Noreg med alt det inneber. Alt frå høge fjell og Hardanger til familien og alt det kjære heime. Noreg vert samanlikna med verda der ute. Kontrastane er store, men songskrivaren seier samtidig at borte er bra, men heime er best. At ho burde reist ut og oppdaga verda, men akkurat no har ho det ho treng her heime. Noreg er nok, og Noreg er passe som ho sjølv seier. Eg skjønner ho veldig godt, eg. Ho har eit poeng! Sjølv om eg er ei reisevand kvinne på tjue, har eg det meir enn bra nok her i Noreg. Enda kor lyst eg hadde til å «flytte til Granca» i tenåra. Eg hadde ikkje sitte her med ei yrkesutdanning og ein tredels studiekompetanse om eg ikkje hadde vakse opp i Noreg.

Brunosten får du på Spar i syden og. Det er verre med ytringsfridommen, mogelegheitene og alt det andre vi fekk kasta etter oss, den dagen vi blei bore ut frå fødestua. Noreg stiller krav. Men Noreg tar også vare på oss gjennom heile livet. Og da blir liksom alt anna klinkekulestore bagatellar.

Fordi jeg er stolt av landet mitt. Alt de før oss har kjempet for, alt vi er og alt vi har. Vi er så heldige at vi har mye å glede oss over. Ikke alle har den selvfølgen.

  • Skrevet: 18.05.2018
  • Klokken: 14:39
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

I vår har jeg

  • Skrevet: 04.05.2018
  • Klokken: 08:16
  • Kategori: Personlig

- Kledd meg i kjole mange ganger, lange som mellomlange

- Ikke drukket alkohol

- Gått turer flere ganger i uken

- Planlagt neste år. Jeg gleder meg til å fortelle, når ting er helt bestemt og klart!

- Blitt flink til å spise salat. Jeg har spist masse! Ruccola, avokado, crispisalat, agurk... med (masse) dressing. For det må til! Mmm! 

- Vært økonomisk. Ikke kjøpt så veldig mye, mest det jeg trenger

- Bakt kake til over midnatt midt i uken

- Tenkt masse, frem og tilbake, hit og dit - over valgene for neste år

- Kjørt ut på spontanturer, blant annet med bestevenninnen, til langt over midnatt en helt vanlig hverdag

- Ryddet grundig i klesskapet og kvittet meg med klær jeg ikke vil ha lenger - solgt eller gitt bort

- Prioritert sunne og mettende frokoster og lunsjer, jeg har alltid vært et frokostmenneske! Havregrøt i ukedagene passer bra inn i den travle hverdagen min

  • Skrevet: 04.05.2018
  • Klokken: 08:16
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 2

Mine siste..

  • Skrevet: 24.04.2018
  • Klokken: 09:25
  • Kategori: Hverdag

Siste...

Personen du snakket på telefonen med? En av mine bestevenninner.

Opptur? Har fått vite at jeg er i førstegangskvoten for søking til høyere utdanning dette året, noe jeg tidligere hadde fått feilaktig beskjed om at jeg ikke var. Så det var en ganske stor overraskelse! 

Nedtur? Jeg hadde beregnet at jeg skulle få igjen en del på skatten i år, da jeg hadde blitt trukket veldig mye enkelte måneder. Nedturen var stor da jeg åpnet skattemeldingen og så et tresifret tall. Måtte riktignok kontakte Skatteetaten og sjekke opp om det virkelig var riktig likevel, haha. But unfortunately, it was.

Klesinnkjøp? En hvit, supermyk, cashmereaktig genser med sløyfebånd fra Bik Bok.

Gråt? Vel, nesten. Søndag. Beinsmerte. 

Jeg har akkurat stått opp. Skal til å bevege meg ned trappen, det ene beinet foran det andre. Så langt kommer jeg ikke. Sterk overfølsomhet i en del, en følelse av frossethet, kulde og ising øverst. Smerten og "nålestikkene" knyter seg, jeg blir stående, bøyer og presser beinet inntil det andre for å døyve den frosne smerten som kommer som et raskt vindpust. Tårene begynner å presse på. Moren min kommer bort, forteller meg akkurat hva jeg skal gjøre, når hun ser hvor vondt jeg har. Jeg går og legger beinet høyt. Beinet blir bare blåere, stikkingen og nummenheten fortsetter, før den etter hvert roer seg noe. 

Du gjorde før du gikk hjemmefra idag? Redde sengen, ryddet på soverommet mitt så det skulle se fint ut før jeg reiste, pakket med meg lunsj, en kopp rød te og noen andre ting jeg trengte før jeg gikk ut døren i dag. En nokså stappfull sommerveske!

Karaokeopptreden? Det tror jeg var på en karaokerestaurant med en venninne i Tyrkia i 2012, faktisk! Der var det flere som opptro, og jeg husker at vi løp langs stranden og sang før vi skulle synge på scenen. Foran scenen var det dommere og vi fikk poeng!

Skjønnhets-produktet du kjøpte? En coverstick fra Isadora.

Serien du så? Bloggerne.

Låta du hørte på? "She Loves Control" - Camilla Cabello.

Reise? Spania, Guardamar del Segura, i fjor sommer.

Skuffelse? De siste nettene har jeg lagt meg veldig sent, vært i minus på søvn og jeg bestemte meg for at i går så skulle jeg få 8 timer. Da hodet ikke traff puten før 00:30 og alarmen ringte 06:30, er jeg litt skuffet over meg selv. I tillegg til at jeg drakk masse Pepsi Max sent i går kveld... Koffein før man skal sove? Det er no-no. Men siden jeg er så priviligert med søvnen, har jeg bare tillatt meg det. For mange er sikkert 6 timer ganske bra, men jeg merker klart forskjell på 6 og 8 timer. Når man så må pøse på med koffein på morgenen dagen etter, da er det for lite. For jeg er jo egentlig A-menneske. 

Drinken du bestilte i baren? En forfriskende, alkoholfri mangsmoothie-drink-ish-ting fra O'Learys. Absolutt nyydelig.

Melding du har mottatt? "Vært på kjøretur?"

  • Skrevet: 24.04.2018
  • Klokken: 09:25
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 2

En skandinavisk påske

  • Skrevet: 01.04.2018
  • Klokken: 23:07
  • Kategori: Reise

God første påskedagskveld!

I dag har det vært en litt sånn bestevenninnedag, med pmax, pizzakos og påskeegg hjemme hos meg. Dette ble gang nummer to i dag vi møttes, da jeg var så flink å glemme igjen mobilen i jakken til venninnen min etter en natt på byen, så jeg måtte helt opp igjen for å hente det i dag tidlig siden jeg også skulle rekke noe annet i dag tidlig. Vi bor ganske langt unna hverandre, men i samme by. Og da vi var på byen i går og skulle inn, gjett hvem som hadde glemt leg'en i bilen, som var parkert 1,5 km unna ;) To poeng til meg. 

Anyways! Solen har skint meg i ansiktet hele ferien, fått litt farge, vært i Sverige, Danmark og hjemme i Hamar, senket skuldrene og gått ut flere kvelder og bare kost meg. Utelivet har vært kjempemessig her i Hamar i påsken, faktisk. Jeg føler alltid at ferier blir enda bedre enn hva jeg forventer. Så ærlig skal jeg være, at jeg hadde ikke lagt noen mange planer for påsken. Ingen, faktisk. Derfor la jeg forventningene lavt, men ferien ble desto mer mangfoldig og flott, egentlig. Flere av dagene var jobbdager. Jeg synes for eksempel påskeaften er en veldig hyggelig dag å jobbe på, generelt er det noe med det å jobbe i høytidene. Ekstra stemningsfullt, synes nå jeg da. 

På langfredag var jeg i Charlottenberg. Jeg kjørte alene til Kongsvinger og ble møtt der, før det ble bilbytte og turen vår gikk videre over grensen. Tilbake kjørte jeg alene ved midnatt fra Kongsvinger og hjem igjen, men det var egentlig veldig koselig. Jeg koste meg, jeg, alene eller ei - det gikk så fint så. Trives jo veldig godt bak rattet, og når i tillegg solen strålte som dagen var lang, var det helt ok å tilbringe dagen langs E16!

Mandag til tirsdag hadde jeg og en venninne et avslappende døgn på Stenaline, Oslo-Fredrikshavn.

Tirsdag morgen i Danmark var nokså kjølig, så det ble ikke den store oppdagelsesferden på oss der, men vi satte nå føttene på dansk jord i en liten time og vel så det, etterfulgt av en søt frokostbuffet på ferjen. Noen timer på Pure Nordic Spa fikk vi også. Det var i denne tiden jeg glemte litt tid og sted. Bare kunne tenke på at vi var langt borte fra hjemme, men ikke så langt likevel. Ikke borte nok til å være langt, men langt nok til å være borte. I noen minutter kunne jeg også glemme at jeg hadde smerter. Bare være meg og sveve meg litt bort i nytelse. Det ble en sen natt på oss, og ettersom vi måtte opp klokken seks på tirsdagen for å rekke å få litt tid i Fredrikshavn, ble det litt søvn på lugaren før spa isteden. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli sjøsyk på natten, i og med at jeg ble det en annen gang på samme tur da det var store bølger. Tvert imot, jeg sov helt fantastisk.. Det var såå deilig å ligge der under seilingen, både i natten og med gardinene trukket for det lille vinduet på formiddagen. Jeg ville nesten ikke våkne opp fra drømmesøvnen, så godt var det faktisk! For en fin tur ♥

Vi booket en ekstra sen middagsbuffe, i ønske om en rolig aften, noe vi så absolutt fikk, i en ikke så veldig full sal heller. 

 

- Lugaren vår -

  • Skrevet: 01.04.2018
  • Klokken: 23:07
  • Kategori: Reise
  • Kommentarer: 0

Våryrens smaker i snacksen

  • Skrevet: 25.03.2018
  • Klokken: 13:35
  • Kategori: Samarbeid

Reklame | Maarud

Jeg har fått prøve Maaruds nye smaker. Denne gangen også linsechips! Disse posene ble borte på null-komme-niks her hjemme, så gode var de faktisk, jeg tuller ikke! De har også noe mer mettende ved seg og passer også til hverdagssnacks på en mandag, foran pcen når jeg blogger. Da jeg jobbet på helsekost smakte jeg på flere typer grønnsakschips, snacks må absolutt ikke være av potetgull - det finnes så utrolig mye god chips.

Påskeferie er det neimen meg og! Tid og rom for litt påskegodis, påskeeegg, snacks, gul brus. På en lun hyttetur er det fint å kunne sette frem en skål med noe godt i.

Linsechips med creme fraiche & ramsløk og fyldig paprika & urter. Disse godbitene inneholder hele 40% mindre fett og er akkurat like gode i smaken som annen snacks - fyldig og skikkelig nam, I promiise.

Disse kunne jeg fint servert på en vinkveld med ost og kjeks, tenker jeg. Lekre, sprø chips med et hint av salt og krydder, den ene med en tydelig paprika. Laget med olivenolje som ga en ekstra delikat smak etter min mening.

Ekstra store ostepop, for dem som elsker ostepop, hehe! Disse har også ekte cheddar i seg og masse smak. Hva synes du om ostepop?

  • Skrevet: 25.03.2018
  • Klokken: 13:35
  • Kategori: Samarbeid
  • Kommentarer: 3

Jeg lever med sterke smerter

  • Skrevet: 13.03.2018
  • Klokken: 22:06
  • Kategori: Personlig

For noen uker siden fikk jeg et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om sykdommen jeg har. Jeg har kroniske smerter. Derav en nervesykdom som heter CPRS. CRPS står for complex regional pain syndrome, og er et smertesyndrom i en kroppsdel eller en avgrenset del av kroppen. Det starter ofte i en arm eller en legg. Min CRPS sitter i høyre fot og legg. Mange tror at CRPS er en skade eller en sykdom i foten, men det er det ikke. Det er en sjelden nervesykdom som rammer en kroppsdel, for eksempel foten eller beinet. Det er derimot en sykdom som ofte er utløst av en skade eller traume mot denne kroppsdelen, eller en operasjon eller et brudd. Jeg fikk CRPS av en tidligere betennelse, bare.

CRPS finnes i type 1 og type 2, der type 1 er uten definerbar nervelesjon og type 2 er med en direkte nerveskade. Jeg har type 1. Jeg fikk diagnosen for 3 år siden, men sykdommen startet å utvikle seg en del måneder tidligere. Man skiller også mellom stadium 1, 2 og 3 av CRPS. Det tok mange undersøkelser, blodprøver, ultralyd, røntgen -og MR-bilder, før de fant ut hva de var. Jeg hadde smerteproblematikk i flere før jeg fikk CPRS. Fremdeles har jeg også dette, og det er kronisk migrene og hodepine (trigeminusnevralgi). Jeg tror og håper at migrenen er på vei til å endre seg litt nå. Men i dette innlegget vil jeg fortelle om CRPS, i og med at det er en sjelden sykdom som jeg ønsker å spre informasjon om til venner, familie, nettverk og andre. 

I mars 2015 fikk jeg brått sterke, intense smerter i nedre del av høyre ben. Leggen og foten var mer blålig misfarget enn de hadde vært, og smerten kunne jeg ikke engang beskrive. Jeg visste utmerket godt hva sterke smerter var, ettersom jeg hadde annen smerteproblematikk fra før av. Jeg oppsøkte lege og sykehus. Enda jeg møtte på hyggelige leger, var det ikke bare-bare å bli tatt på alvor. Jeg fikk selv umiddelbart mistanke om blodpropp, med tanke på den sterke smerten og misfargingen. Det samme fikk legene. En allmennlege mente med en gang at det var nevrologisk. En annen, nevrologen jeg var hos etter 2 dager, kjente ikke fotpulsene(?), så jeg ble da henvist til innleggelse på medisinsk avdeling med tanke på blodpropp. Blodpropp ble avkreftet ved ultralyd. Det ble tatt blodprøver og røntgen. Men det var ingenting som kunne forklare dette. Smertene vedvarte. 

I en uke var jeg på sykehuset. På utskrivelsesdagen var jeg på en siste undersøkelse på et annet sykehus, og det var da jeg fikk slått fast CRPS av en legespesialist i nabofylket. Det var en stor lettelse å få bekreftet at den sterke smerten hadde et opphav, og ha diagnosen svart på hvitt. 

I tiden etterpå var jeg hjemme igjen, og "bodde" for meste i hjørnesofaen vår, her jeg hadde mye besøk. Jeg fikk etter hvert en fysioterapeut jeg var hos, som hjalp meg med øvelser. Det hadde jeg mye hjelp av. Sommeren kom i møte, og til tross for det hele, ble det en sommer fylt med ferie og mange bra opplevelser både hjemme og borte.

I tillegg til smerten ved CRPS, har man ofte hyperestesi og allodyni, sterk overfølsomhet, misfarging, enten veldig kald eller varm temperatur i huden, innskrenket bevegelighet, spasmer, demineralisering, dystoni og musklene vil atrofiere hvis man ikke bruker kroppsdelen. Min fot er blålilla hver gang jeg står i 2-3 minutter. Foten er alltid iskald, men kan også bli veldig varm til tider. 

Det ga seg bare ikke. Jeg våknet opp 6-7 ganger om natten og hylte av smerte inni meg. Det føltes som at noen slo med en hammer i beinet mitt. Det var en helt forferdelig smerte, som jeg ikke visste fantes inni meg. En natt drømte jeg at det var brann. Før jeg våknet opp og oppdaget at det bare var mitt eget ben i en brennende smerte. Når man har CRPS, får man en sterk overfølsomhet i huden og kroppsdelen. Lett berøring kan føles smertefullt. Det påvirker for eksempel hvilke sko jeg kan bruke. Jeg har 2 par sko jeg bruker ute, og inne går jeg med slippers eller sandaler fordi det gir minst mulig touch på foten. Joggesko kan jeg ikke ha på meg. En vanlig ankelssokk har jeg ikke kunnet ha på foten på 3 år, fordi den er så brennende vond. Jeg lar heller ikke foten ligge rett og hvile på sengen, sofaen eller på gulvet, da blir brenningen verre. På natten lå den ofte utenfor dynen fordi jeg ikke klarte å verken det eller klær på den. 

I løpet av tiden med CRPS har jeg blitt kjent med andre med CRPS. Og jeg har skjønt at symptomene jeg hadde og har, er helt normale for sykdommen vår. Det var godt å vite at jeg ikke er alene. Noe av det som er krevende med å ha det, i tillegg til sykdommen, er at den er så sjelden at ingen har hørt om den. CRPS sier ikke folk noen ting, og det er ikke alltid man blir møtt med forståelse. Jeg tenker at om noen har en sykdom som jeg ikke kan så mye om, så kan jeg i hvert fall respektere dem og det de har, selv om jeg ikke kan så mye. Og tro på dem! 

CRPS har satt sine begrensninger. Men samtidig har den vist meg noe nytt. Jeg kan ikke lenger dra på lange løpeturer flere ganger i uken, slik som før. Kjente vinden blåse meg i håret. Jeg kan ikke gå fjellturer. Ei heller gå på skøyter eller ski. Eller gå en hel dag non stop i Oslos handlegater.

Men jeg kan så mye annet! Selv om CRPS har satt begrensinger, så har jeg blitt desto mer bevisst på hva jeg kan bruke kroppen til. Jeg er opptatt av å være sunn, frisk og aktiv. Jeg kan spille teater, svømme, synge, klatre, trene, gjøre yoga og masse annet. Det er rart å si det. Selv om jeg selvfølgelig skulle vært foruten sykdommen, så er jeg blitt mye mer takknemlig for ting i livet etter jeg fikk CRPS. Jeg tar ikke lenger ting for gitt, og er takknemlig for de mulighetene jeg har. 

Jeg har skrevet lite om smertene mine på bloggen. Men så har jeg følt et behov for å være åpen om det. Det er en betryggelse å vite at de rundt, vet. Mange vet at jeg fikk CRPS i 2015 og at jeg brukte krykker lenge på grunn av det. Det som kan være utfordrende, er at mange ikke vet at jeg har denne sykdommen, CRPS, den dag i dag. For det ser de ikke. 

I går var jeg hos legen, og fikk endelig et nytt håp om behandling. Ble henvist på nytt til smerteklinikk for behandling med TENS og muligens perifer nerveblokade. Det har jeg ventet på veldig lenge. I år skal jeg også på et opphold på CatoSenteret igjen, som jeg gleder meg veldig til! Akkurat når vet jeg ikke ennå, da.

Jeg smiler mye, jeg ler og jeg er takknemlig for mye. Og det er slik jeg ønsker at det skal være også. Jeg trives rett og slett ikke med noe annet. Og for meg er det veldig naturlig å være litt sprudlende. Litt glad hver dag!

Jeg lever med sterke smerter. Samtidig som jeg er som alle andre på min alder. For meg har det vært veldig viktig å ha jobber, og satse på skolen. At smertene ikke skulle hindre meg i dette, var noe jeg bestemte meg for med en gang. Det var viktig for meg å vise for meg selv og andre, at det å ha smerter ikke er ensbetydende med å være borte fra jobb og skole. Jeg har ikke hatt skolefravær. Når man har smerter, tror jeg man må finne måter å leve hverdagen sin på, som funker for seg. Det viktigste er at man prøver å leve så normalt som mulig, og opprettholde de positive tingene i hverdagen. 

  • Skrevet: 13.03.2018
  • Klokken: 22:06
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 6

Fortjener de meg?

Jeg tenker på en ting om dagen. Har du mennesker i livet som du bryr deg om, men som ikke bryr seg om deg? Ja, rett og slett. For det er det man går og føler på som man hele tiden dytter lenger og lenger vekk og håper at skal forandre seg. Men det skal jeg love deg. Det gjør det ikke. Og det skal du ikke tro at det gjør heller. For du kan ikke forandre mennesker. Du kan kun ta ansvar for dine egne valg du har på vegne av deg selv. Det spiller egentlig ikke så stor rolle hvem, hvis de ikke setter deg der du setter dem, er det faktisk på tide å tenke seg om. Det er faktisk ikke riktig. Og innerst inne tror jeg vi vet så inderlig godt hvem som bryr seg og hvem som ikke gjør det. Når noen backer unna, aldri viser det du viser dem av omtanke. Hvorfor bruker vi da så forferdelig mange tanker på å tenke så godt om disse menneskene og at de egentlig vil oss godt, de bare viser det ikke? Tro dem! De bryr seg faktisk ikke.

Still deg selv spørsmålet "fortjener de meg?" "Fortjener de en plass i livet mitt?" Vær ærlig med deg selv, det er deg du skal ta vare på. Du er hovedpersonen.

Jeg vet at det er vanskelig å innse at noen ikke fortjener en plass i livet ditt. Men hvor mye tid og krefter skal vi egentlig bruke på noen som ikke viser snev av relasjonen tilbake? Ikke la dem holde på plassen i livet ditt til de selv får noe ut av det. Det er det aldri verdt. Hold opp tiden din med de som fortjener den. Hva som skjer senere er det uansett ingen som kan forutse, så unngå å tenke så langt frem. Her og nå er det som betyr noe. 

Jeg skal si noe jeg sier ofte. Jeg er veldig heldig. Jeg sier ofte hjemme at "jeg har ikke noe å klage over". For jeg har gode mennesker jeg trenger, og disse menneskene føler forhåpentligvis at de har meg også. Det kan jeg jo aldri vite for sikkert, men jeg kan tro og håpe. 

Min bestevenninne er ei jeg er takknemlig for å ha livet mitt. Som på mange måter er litt lik meg. Hun er en sånn bestevenninne som egentlig alle hadde fortjent å ha. Jeg har en bestevenninne som betyr alt for meg. Og at hun er verdens beste venninne, det er noe man bare vet, tror jeg. Hun er rett og slett bare et godt menneske som er ekte. Tvers i gjennom. Hun er fantastisk i seg selv, på en måte. Det er ikke bare noe jeg har sett, men også noe familien rundt meg har merket fordi det tross alt er flere enn meg som vet hvem jeg tilbringer tiden min med. De merker også på meg at jeg har det veldig fint med henne, og det gjør selvfølgelig veldig godt å høre. Ida ♥

- Hanna Marie ♥

Årets 21-årsselskap!

  • Skrevet: 03.03.2018
  • Klokken: 00:51
  • Kategori: Hverdag

Det er ikke så ofte jeg får bursdagen min som en ekte vårdag, til tross for at 1.mars jo er årets første vårdag. Det pleier å være en dag med det typiske tynne snølaget, men på denne dagen viste både jeg og gradestokken tallet 21! Sistnevnte med et lite minus foran, riktignok. Jeg valgte antrekk foran kuldegradene i går og tenkte at siden jeg bare skulle inn og ut av bilen noen ganger, går det jo bra. Vel, jeg fikk et par (eller ti :P) blikk, men pytt. Gikk i topp og et skjørt med tynn strømpebukse, og det gikk så fint, så. Er nå vant med å få spørsmål typ. hver dag på om jeg ikke er kald, så det overlever jeg, hehe.

I ettermiddag arrangerte vi 21-årsselskap med venner og familie, barn og voksne! Gjestene fikk et glass da de kom, musserende vin og alkoholfri drink til de som ønsket det. Før vi satte oss til middag, som i år falt på mangosalat, grønn salat og burgere med forskjellig tilbehør til. 

I år ble det blant annet cupcakes med sukkerfri frosting. Vi hygget oss med prat, latter og de gode voksensamtalene som det gjerne blir i bursdager. Det er en fin dag for å samles, synes jeg. Jeg har alltid hatt et forhold til det å samles mange sammen, og alltid likt å være mange. Synes selskaper er vel så hyggelig som mindre feiringer, så de siste årene har vi hatt dette og det er jeg så takknemlig for. Det tar mye tid og forberedelser å arrangere selskap, men det er noe jeg setter stor pris på. Spesielt hyggelig er det at gjestene blir en stund når de først kommer, de tolv centimeter høye helene går av og stemningen blir mer uformell, men like trivelig fremdeles. Kvelden kom og gjestene takket for seg litt etter litt. Min tante som reiste 2,5 time for å komme i selskapet er her fremdeles og blir å overnatte, koselig det!

Jeg skal i velværen med en venninne i morgen tidlig og få litt varme i kroppen, i disse kalde vårdager. Håper dere alle får en god natt, til tross for en kjølig natt vi sikkert har i vente?

  • Skrevet: 03.03.2018
  • Klokken: 00:51
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 1

You can't be 20 forever

  • Skrevet: 28.02.2018
  • Klokken: 22:37
  • Kategori: Hverdag

Tjueåttende februar klokken tjueen femtiseks. Om 2 timer er det 1. mars og bursdagen min! Jeg har ikke helt bestemt meg inni meg om jeg vil være 20 eller 21 jeg da, haha. Men bursdager har jeg alltid elsket, så det skal ingen tall få ta ifra meg. Herregud, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har hatt en sinnsykt travel vinter"ferie" i hermetegn, for ja, det var virkelig verdens mest hektiske uke. Heldigvis for det, Ida og jeg var ute og spiste et par-tre ganger, det ble en venninnetur til Gjøvik, teaterøving og litt spontane ting jeg fikk presset inn her og der, selv om dagene ble tilbragt på Hamar.

Jeg er egentlig en person som liker å ha mye å drive med, men de siste dagene og ukene har vært noe for seg selv. Stressende. Jeg har heller ikke bestemt meg for hva jeg skal til høsten, og det higer etter meg mest av alt. Samtidig som alle spør, og jeg ikke har noe klart svar. Måten jeg har håndtert alt på er.. drukket masse P-max through the whole day, hatt enda mer å drive med og bare håpet på det beste. Jeeesus, nå må jeg ta meg sammen. Og slutte å ha så forbanna høye krav til meg selv på alle områder. Det er ok å ha det på ett eller to, kanskje, men alle kan da ikke være 10/10 i alt. Kan de vel? Når man ender opp med å powernappe i flere timer hver gang man kommer hjem, selv om natten har hatt sine 8 timer, da har det blitt for mye, ass. Dette ligner ikke meg, men i dag er jeg dønn ærlig, renser hodet for impulser og dropper dem her. Dagen har vært god. Kroppen har bare gått i 130% litt for lenge nå. Jeg er jo ei som vil mye, sier aldri nei til ting og har krefter til mye. Kanskje kreftene skulle stoppet meg før, noen ganger. 

I går jobbet jeg igjen, og det var så godt å være på apoteket igjen og få frisket litt opp i kunnskapene sine, hehe! Well, well, well. Rommet skal ryddes litt til, makeupen skal av og jeg skal calm'e down før natten. Har begynt med 15 minutters mindfullness på app hver kveld før jeg går inn i drømmeverdenen, og det fungerer utrolig fint, synes jeg. Kan virkelig anbefale det!

  • Skrevet: 28.02.2018
  • Klokken: 22:37
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

5 ting å tenke på før Tinderdaten!

  • Skrevet: 15.02.2018
  • Klokken: 09:44
  • Kategori: Tips

Tinder! Dating. Let's make it a word and talk about it. Tinderdating. 

Jeg var vel seksten, da jeg satt på armlenet på Stressless'en med kompisen min som viste meg Tinder, og fortalte meg hva det gikk ut på. Dette var vel da Tinder var ganske nytt, tror jeg. Stilig da. Se et bilde, swipe, chatte, møtes. Love at first swipe?

Les også: 6 ting du gjør feil som kjæreste

Har du vært på en date via Tinder, Hot or Not eller annen type nettdating før? Du har kanskje gjort deg opp noen erfaringer om hva som har fungert, hva som har vært litt kleint, om du kan tenke deg å gå på en igjen eller om du lurer på om tør å gå på en igjen, eller ikke. Uansett, jeg har samlet noen tips til hvordan du kan få en fin date ut fra det du selv kan gjøre. Det er både fordeler og ulemper med nettdating, men at det er en populær måte å møte folk på, det er det! Og som med alt annet, er det vanskelig å vite hvordan det er før man har prøvd. 

 

Ha møtestedet offentlig

Møt hverandre på et offentlig sted den første gangen. For det første får du bekreftet at den du har pratet med er den du tror. I parken, en kafe eller på kino - it's up to you. Jeg er veldig avslappet av meg sånn sett. Men man vet aldri. Jeg har hørt om flere som har pratet med den de har trodd vært gutten på bildet, også har det vært kameraten. Helt harmløst selvfølgelig, men likevel, man vil jo vite hvem man prater med og møter. For det andre er dere begge på et nøytralt sted, og begge kan føle seg vel. Om man møtes hjemme hos den ene, vil jo den ene føle seg mer komfortabel og den andre mer sjenert. Det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for første date? Om dere derimot drar hjem til en av dere etterpå eller neste gang er en annen ting, da har dere jo blitt litt kjent og er mer avslappet. Noen synes det er like greit og naturlig å møtes hjemme hos den ene, og vi er forskjellige. Det viktigste er at du føler deg trygg.

 

Finn temaer å prate om

På en date kan det lett bli litt mye standardsspørsmål, som man etter hvert går tom for. Når du har fortalt litt om deg selv, hva du driver med av jobb/utdanning og interesser - se om du finner noen temaer som opptar dere begge og som dere kan prate om. Da unngår du at hele samtalen føles som et eneste stort jobbintervju, haha! Og går det bra, så glir samtalen av seg selv. Det er ikke farlig om det blir litt stille i blant heller, litt sånn er det for alle.

Møt forberedt

Finn et presentabelt antrekk som representerer deg, sminken du ønsker og favorittparfymen. Sørg for å føle deg vel. Det har så mye å si for hvordan du utstråler, og hvordan kvelden blir!

 

Finn en passende aktivitet

Å treffes over en kafe -eller restaurantdate er ganske vanlig, og veldig hyggelig. Men er du en av dem som synes det blir litt for close? Som ikke er så glad i så mye øyekontakt fra starten av? Da kan det være enklere å gjøre noe. Møtes over en aktivitet. Gå på ski eller skøyter, finn et nydelig sted i naturen og rusle en tur, kjør en tur eller gå på kino. Vær kreativ, det er bare fantasien som stopper dere! Ofte er det lettere å holde samtalen i gang også, når man ikke sitter og ser på hverandre hele tiden. Hehe!

 

Tenk gjennom hva du vil

Daten er over, og du blir invitert hjem til han. Vil du det? Du er i situasjonen og vet ikke helt hva du skal svare. Det er fint å ha tenkt litt på slike ting på forhånd. Hva ønsker du med nettdatingen? Noen søker den rette, noen ønsker bare å møtes, ta det derfra og se hva som hender og folk har helt ulike intensjoner med Tinder. Men det eneste du kan styre, er hva du selv vil, og daten din har sine ønsker. Det meste er vel uansett avhengig av kjemien og hvordan dere klaffer, men tenk litt på hva du vil.

 

Sist, men ikke minst..

Kos deg, og masse lykke til! Dating er utrolig spennende, og samme hvordan det går, så er du en erfaring rikere. Du lærer, erfarer og tar med deg noe videre. Går det ikke som du ønsker, så gjør det ikke noe. Ikke tenk at det er noe galt med deg. Det er bare sånn det er.  Vær deg selv og ha det hyggelig. Mer kan du faktisk ikke gjøre.

  • Skrevet: 15.02.2018
  • Klokken: 09:44
  • Kategori: Tips
  • Kommentarer: 4

Jeg har alltid følt meg voksen

  • Skrevet: 14.02.2018
  • Klokken: 11:23
  • Kategori: Personlig

Jeg har alltid følt meg voksen, fra jeg var barn. Blant venninnene følte jeg meg alltid som den voksne, liksom. Jeg har alltid tenkt de voksne tankene, følt på samvittigheten og alltid følt ansvar for det dem rundt meg. Det har slått meg at jeg alltid tenkte så fornuftig. Jeg tenkte rett og slett som en voksen, mer enn som et barn. Hvorfor ga jeg ikke litt mer faen, spør jeg meg selv nå. Jeg forsto ikke da voksne sa til meg at jeg ikke var voksen, da jeg var 15-16 år. 15 år var jo mye, syntes jeg. Selvstendigheten hadde jeg hatt innebygd i mange år allerede, noe jeg er glad for den dag i dag. Jeg er 100% klar for voksenlivet, og har vært det veldig lenge. Skal jeg være ærlig, kunne jeg aldri tenkt meg å leve slik som en del mellom 20-30 lever i dag. Ung og uten ansvar til man er 30? Det hadde jeg aldri, aldri orket. Det har jeg verken tålmodighet eller ro i kroppen til, ikke tror jeg det er sunt eller bra heller. Årene går, og jeg har kjent på et behov for å være fri siden starten av videregående. 

Jeg er 20 år, og føler meg ikke for ung til noe som helst lenger, og det har jeg egentlig aldri noe følt noe på heller. Samtidig respekterer jeg jo at mine jevnaldrende og eldre venner føler det annerledes. For all del. 

Jeg er ikke redd for voksenlivet, og alt det innebærer. Det er ikke voksenlivet som venter på meg, det er jeg som venter på voksenlivet.

  • Skrevet: 14.02.2018
  • Klokken: 11:23
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Vi deler denne natten

 

Natten

 

Vi deler denne natten.

 

Vi vet ikke hvor vi vil.

 

Hvor går veien etterpå?

 

Eller slutter den her.

 

Bare sånn.

 

Jeg gir av meg til deg.

 

Du gir av deg til meg.

 

Fortsatt vet vi ikke hvor lenge.

 

Bare at vi deler den så lang den er.

 

Denne natten.

 

 

Et pust av modernisme?

Mhm. Det er jo det. Skal jeg skrive, så er ikke settingen å finne papir, penn og et metaforisk tankekart. Det er innfall. Det som kommer, det kommer. Hva, er ikke fokuset, bare det setter inn en stemning i stil med bokstavene. Fokuset mitt er i grunn ikke å skrive personlig heller. Fordi jeg tror det meste man skriver om, er noe mange kan relatere litt til, uten at det hører til meg. Heller ikke dette modernistiske diktet som jeg skrev for et par uker tilbake, er personlig. Det ville ikke føltes rett for meg å skrive så personlige dikt, heller ei å dele det på en ellers personlig dagbok på nett. 

Når du er i min alder så er det så utrolig mye følelser og tanker som skal gjennom deg. Noe skal sveve forbi, stoppe et øyeblikk og fordufte. Noe skal slå rot, spire og gro og reflekteres videre på. Tenk på at du tar alle de store og små valgene hver dag, da! De evige innfallene om kjærlighet, de er der og tar sin plass de og. Så tar du valget fra hjertet eller fra hodet.

Vi har aldri kranglet

  • Skrevet: 18.01.2018
  • Klokken: 11:10
  • Kategori: Personlig

Good morning to you. Nå sitter jeg og håper på at dere.. har det bra? Har dere det?  En dag må inneholde noe positivt for min del, noe annet er det faktisk ikke verdt. I hvert fall, hvis ikke - gjør noe som gjør at dere får det litt bra. Okay? Har vi en deal på det?

Før jeg kommer inn på det jeg skal, innlegget "7 tegn på at du har valgt feil type" er lest 1352 ganger. Så den responsen var ganske uventet, men såå moro! Veldig nyttig for meg å vite hvilken retning på innleggene dere liker. 

I går kom var jeg tidlig hjemme og dro ut med Ida på noen ærend, shopping og en matbit as usual. Jeg kom til å tenke på noe i går kveld, da vi hadde sagt hade og jeg ble alene i bilen. Jeg og bestevenninnen min har aldri kranglet.

Jeg tror, og står ved at et godt vennskap tåler en ripe i lakken eller til og med en usynlig isvegg i en mindre periode. Samtidig har jeg vært bevisst på å aldri la en stor eller mindre ting skyve mine vennskap utfor kanten. Det er det aldri verdt. Etterpå kan det vokse en anger større en du turte forestille deg, fordi det var viktigere å stå på sitt.. Ingen er perfekte, men det finnes så uendelig mange måter å være en god venninne på.

Takknemlig for at vi to har et vennskap der vi tar vare på hverandre, hele veien. Vi er liksom opptatt av at den andre skal ha det bra, og det tro jeg er nøkkelen til at vi har det bra også. Det er mange som er både snille, barmhjertige og varme mennesker. Man er hyggelig mot hverandre, men føler at man gjør det for den andre sin del og at man ikke selv hygger seg med den andre. Den tidligere sanglæreren min sa det så fint og riktig til meg; "De aller fleste tenker alt for lite på seg selv."

Vær aldri vært bestevenninne i et sånt vennskap. Du er også viktig, og du trenger også noe.

Ida.. Hun liker jeg virkelig å ha rundt meg. Jeg har aldri tvilt på noe ved henne. Aldri. Jeg ble først kjent med venninnen hennes, og så med henne. Vi gikk i samme klasse på vg3, men ble først kjent mot slutten av første halvår. I klasserommet satt hun bak meg, og jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å prate litt med henne, men jeg turte liksom ikke, før etter litt. Og nå er vi bestevenninner. Hun er tvers i gjennom snill og velmenende i alt hun gjør. Jeg er veldig heldig som har henne i livet mitt.

  • Skrevet: 18.01.2018
  • Klokken: 11:10
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

5 ting du må vite når du flytter hjemmefra!

  • Skrevet: 10.01.2018
  • Klokken: 21:56
  • Kategori: Tips

Lurer du på hvordan det er å flytte hjemmefra? Eller har du kanskje akkurat flyttet i egen bolig? Enten du flytter for deg selv, i kollektiv eller med kjæresten, blir det en ny situasjon du må være forberedt på. Alt ansvar er plutselig ditt og en eventuell roomie sitt. Det positive er at du lærer fort, ettersom alt kommer på en gang. Her er noen tips som kan hjelpe deg på veien! 

 

Økonomi

Lån/husleie, strøm, mobilregning, internett og nettleie er mange tusen i måneden. Hvis du går på skolen og har stipend er det lett å føle seg "rik" når pengene kommer på konto. Det er lett å få følelsen av at pengene brenner i lommen, og at plutselig har masse penger til shopping. Gjør deg selv en tjeneste, ta det med ro og ikke bruk opp pengene før du har betalt faste utgifter.

Rot

Tallerkener her og der, klær, sminke og rot er det lett å legge fra seg. Jeg er ryddig av meg, men har den uvanen at jeg legger fra meg ting når jeg har dårlig tid og skal ut døren. Rydd opp fortløpende, så slipper du at det hoper seg opp. 

Det samme gjelder med å tømme søppel, rydde oppvask og tørke støv. Når du er flink og gjør oppgavene, tenk på at du er i gratis aktivitet mens du gjør det! Det er så mye bedre enn å bli liggende på sofaen, mens rotet bare vokser. Har du ikke oppvaskmaskin? Å vaske opp for hånd går selvfølgelig an. Men et tips er benkoppvaskmaskin! De er små, billigere og får plass på kjøkkenbenken. 

 

Mat

Mange som flytter hjemmefra tror at de ikke har råd til annet enn knekkebrød og havregrøt. Vel, det er kanskje fordi de bruker pengene på mat ute, istedenfor å lage selv. Å spise det samme fire ganger om dagen, er verken godt eller sunt for deg. Spis litt av alt, og lag middager. Det er lett å skippe middagen fordi man ikke gidder å lage, men prioriter dette. 

Se på den lille kiloprisen når du handler. Det er lett å bli lurt av den vanlige prisen! Når man er bare 1, kan man falle for fristelsen og kjøpe små pakker av ting. Det er for eksempel mye dyrere å kjøpe ferdigskivet ost enn 1 kilo, selv om selve pakken er billigere. Husk kiloprisen, kjøp store pakninger, del gjerne opp og bruk fryseren. Det blir kanskje dyrt der og da, men mye rimeligere i lengden. 

Interiør

Er leiligheten møblert? Eller må du stå for alt av møbler og hvitevarer? Dette er kostbare ting, og tungvindt å få på plass. Som student er det best å velge bolig med noe inkludert. Hvis du ikke liker sengen f.eks, kan du jo bare ta med en finere en. Mange selger pent brukt interiør, så hold utkikk etter fine ting, hvis du ikke vil kjøpe alt nytt. 

 

Besøk

Når man bor hjemme og er vant til å ha folk, familie og venner rundt seg, synes man det er deilig med litt ro i blant. Når du flytter for deg selv har du denne roen hele tiden. Det kan føles ensomt når du går hjem til leiligheten etter å ha vært med andre. Inviter familie og venner på besøk ofte, server noe godt og vis frem ditt nye bo. Da blir tilværelsen en annen! Ikke minst er det hyggelig med overnattingsbesøk av bestevenninner. Dere slipper å ta hensyn til andre i huset og kan lage så mye lyd dere vil. Hehe! 

  • Skrevet: 10.01.2018
  • Klokken: 21:56
  • Kategori: Tips
  • Kommentarer: 2

Slik har 2017 vært for meg

  • Skrevet: 05.01.2018
  • Klokken: 23:59
  • Kategori: Hverdag

God dag! Er dere klare for en aldri så liten årskavalkade? 2017 har vært et spennende år. Mye begivenhetsrikt. Aller mest bra! 2017 er året jeg fikk førerkort, året vi var russ og året vi fikk vitnemål. Klassen min som jeg virkelig savner.. På samme måte føler jeg at jeg har blitt mye mer voksen dette året. Det sa jeg vel i fjor også? Men da jeg fylte 20 følte jeg at en ungdomsperiode er forbi, samtidig som den akkurat har begynt? Sannheten er at jeg føler meg eldre enn 20, på mange måter. Fra en venninne fikk jeg høre noe sånt som: "Hanna, du er jo veldig voksen for alderen. Du tenker mye lenger og over ting som andre 20-åringer ikke har tatt stilling til." Det er ord jeg ble veldig glad for å høre, faktisk. Ja, det var det virkelig. Les også: Jeg ville ikke bli eldre

I januar begynte jeg å jobbe i nytt apotek. Dette ble et sted jeg tilbragte flere dager i uken på gjennom hele året. Et sted jeg har blitt glad i!

Februar måned var kommet. Jeg satt på skolen med arbeidskrav, mens venninnen min og jeg var på nippet til å klikke oss til en Londontur. Vi ombestemte oss og tok en weekend på et hus i Sverige isteden. Og for en fin tur vi hadde! Vi fikk ikke helt orden på varmen i huset, og endte opp med å sitte med ull og boblejakke inne hele helgen, til film og masse godteri. Hehehe!

1. mars var tenårene over og tallet mitt var 20. Det ble feiret med hele tre bursdager (!!), ettersom ikke alle kunne på samme dag. Så det ble en god blanding av venner og familie i feiringene. Et høytidelig selskap hjemme med middag, kaker og taler. Jeg er en person som trives med å ha mye mennesker rundt meg, så dette var veldig alright. I like it that way. Altså et stort familieselskap hjemme, en feiring i etterkant og en venninnefeiring ute.  

I midten av mars var det endelig klart for premiere på forestillingen vår Trøbbel i tårnet! En slags supermoderne versjon av Kardemommeby. Denne perioden var ekstremt travel for meg, med flere jobber og skole med reisevei og teater med reisevei. På en typisk dag kunne jeg dra hjemmefra 7:40, være på skolen til 15:30, dra hjem i 20 minutter og spise og dra rett til teater i Løten og komme hjem litt før 23-tiden. Altså på reisefot hele dagen. Men det var definitivt verdt det, og utrolig gøy med forestillinger som alltid. Jeg spilte Frøken Nydelie, den blonde sekretæren til Kasper, Jesper og Jonathan i Kasper, Jesper og Jonatans eiendomsbyråmeglingsfirma ;-) 

Brann i tårnet og full panikk i hele Kardemommeby..

Den "norske versjonen" av Michael Jacksons "Thriller", "Triller" som var en del av stykket.

I midten av juni var det endelig tid for eksamen på vg3. For ja, jeg gledet meg! Eksamen er spennende. Etter det hadde vi så og si sommerferie, før den høytidelige vitnemålsutdelingen i teatersalen. Det var en fantastisk følelse å vite at 3 år på videregående var fullført, da vi sto med vitnemålet i hånden. Samtidig trist å si hade til klassen min som jeg trivdes så godt i. Vi hadde det så fint sammen dette året. 

Fra elevrådskonferanse på Scandic Hamar. Trivdes veldig godt med elevrådsarbeidet på begge videregående skolene jeg har gått på, og mulighetene vi fikk ved det. Blant annet var jeg og Ida på elevrådstur med skolen på Freiafabrikken og Elevorganisasjonen. I løpet av tredjeklasse var vi to faktisk på 3 Osloturer! En på bloggerevent med foredrag av farmasøyt Monika v/ NIVEA, en med elevrådet og en med klassen vår. 

Sommerferien sto endelig for tur. Venninnen min Sara og jeg fylte 20 og 30, og fikk derfor innkassert dette i en all inclusive-sydentur så fort skolen var slutt. Guardamar del Segura var destinasjonen. Hotellet vi kom til lå litt utenfor Alicante, men var til gjengjeld virkelig svært og innholdsrikt. De fleste turistene var spanjoler selv, men Sara og jeg klarte oss med engelsk og mine halvveise spanskkunnskaper da vi shoppet. Jeg husker i en beach bar den ene dagen. De skjønte virkelig aldri hva vi mente. Ord som soda, coke, slush og lignende var helt fremmed for dem. Etter å ha bestilt en cava.. Fikk jeg en cola.. Haha. 

Fra dagen vår i Torrevieja med en annen familie vi møtte der og spiste lunsj med! Herrejesus, for en fiin by. 

En av mange sommerturer til Skafferiet på Helgøya.

En del av sommerferien gikk til jobbing. Da jeg hadde fri ble det mange og lange kjøreturer med Ida og Lise. Vi skapte minner, som badeturer til Næra på Næroset, middag på verandaen, grilling og masse mer. Savner det. 

Hverdagen med lappen ble som et helt nytt liv! Plutselig var det så mye enklere å dra ut på spontane ting, uansett når på døgnet. Jeg stortrives virkelig bak rattet, både alene og med venninner. Så denne friheten var et lite lykkerus for meg.

Geiranger! I sommer øvelseskjørte jeg strake veien fra Hamar til Geiranger, med to overnattinger underveis. Rett etter helgen hadde jeg oppkjøring, så dette var finfin øving til det.

En natt på Nordal Turistsenter i Lom og et på Djupvasshytta som ligger rett ved Dalsnibba. Utenfor hotellrommet på Djupvasshytta var det en deilig sandstrand vi kunne nyte! Djupvasshytta er en gammel trehytte, men er veldig moderne innredet på innsiden. Det er helt uten internett og mobildekning, så det er også en del av det å være der. Å koble 100% ut.

En tidlig frokost på Djupvasshytta før avreise til Geiranger.

Utsikten over lille Lom fra hotellrommet.

I høst var vi en liten gjeng på weekend hos Spidsberseter Resort Rondane. Det ble en liten luksushelg med masse bading, badstue og turer i skog og mark, mens andre (les: oss to) var på lekeplassen og testet ut hotellets sykler, barnedisco og show! 

Venninnen min Wanja flyttet til Hamar, og vi hadde mange fine sleepovers i leiligheten hennes. Lagde masse sunn mat, trente litt, badet og tok masse bilder sammen. Sommerminner i solnedgang..

Senere i høst tok Ida og jeg vår første Charlottenbergtur alene, der vi koste oss med shopping, sang i bilen og mye latter! I høst ble jeg kjent med Lene, som jeg nå ser på som en av mine beste venninner. 

Desember måned var kommet, og gikk unna på null-komma-svosj! Julegavene var jeg a jour med før 1. desember, slik at jeg skulle ha tid til blogging og andre planer også. Juleroen senket seg og det hele var en veldig koselig jul, med tid til å puste ut. 

Årets siste dag ble tilbragt med mine beste venninner, før vi sammen ønsket hverandre velkommen inn i det nye året.

Har du noe du husker spesielt godt fra 2017?

  • Skrevet: 05.01.2018
  • Klokken: 23:59
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0
Hanna Marie Stauri

Hei og velkommen! Mitt navn er Hanna Marie og jeg er en 20 år gammel kvinne fra Hamar. Min store lidenskap er teater, samtidig som jeg skriver om hverdagen min, skjønnhet, jentetips, livsstil og det jeg har på hjertet. Kontakt: hannama.blogg@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no