hits

Jeg lever med sterke smerter

  • Skrevet: 13.03.2018
  • Klokken: 22:06
  • Kategori: Personlig

For noen uker siden fikk jeg et sprsml om jeg kunne skrive et innlegg om sykdommen jeg har. Jeg har kroniske smerter. Derav en nervesykdom som heter CPRS. CRPS str for complex regional pain syndrome, og er et smertesyndrom i en kroppsdel eller en avgrenset del av kroppen. Det starter ofte i en arm eller en legg. Min CRPS sitter i hyre fot og legg. Mange tror at CRPS er en skade eller en sykdom i foten, men det er det ikke. Det er en sjelden nervesykdom som rammer en kroppsdel, for eksempel foten eller beinet. Det er derimot en sykdom som ofte er utlst av en skade eller traume mot denne kroppsdelen, eller en operasjon eller et brudd. Jeg fikk CRPS av en tidligere betennelse, bare.

CRPS finnes i type 1 og type 2, der type 1 er uten definerbar nervelesjon og type 2 er med en direkte nerveskade. Jeg har type 1. Jeg fikk diagnosen for 3 r siden, men sykdommen startet utvikle seg en del mneder tidligere. Man skiller ogs mellom stadium 1, 2 og 3 av CRPS. Det tok mange underskelser, blodprver, ultralyd, rntgen -og MR-bilder, fr de fant ut hva de var. Jeg hadde smerteproblematikk i flere fr jeg fikk CPRS. Fremdeles har jeg ogs dette, og det er kronisk migrene og hodepine (trigeminusnevralgi). Jeg tror og hper at migrenen er p vei til endre seg litt n. Men i dette innlegget vil jeg fortelle om CRPS, i og med at det er en sjelden sykdom som jeg nsker spre informasjon om til venner, familie, nettverk og andre. 

I mars 2015 fikk jeg brtt sterke, intense smerter i nedre del av hyre ben. Leggen og foten var mer bllig misfarget enn de hadde vrt, og smerten kunne jeg ikke engang beskrive. Jeg visste utmerket godt hva sterke smerter var, ettersom jeg hadde annen smerteproblematikk fra fr av. Jeg oppskte lege og sykehus. Enda jeg mtte p hyggelige leger, var det ikke bare-bare bli tatt p alvor. Jeg fikk selv umiddelbart mistanke om blodpropp, med tanke p den sterke smerten og misfargingen. Det samme fikk legene. En allmennlege mente med en gang at det var nevrologisk. En annen, nevrologen jeg var hos etter 2 dager, kjente ikke fotpulsene(?), s jeg ble da henvist til innleggelse p medisinsk avdeling med tanke p blodpropp. Blodpropp ble avkreftet ved ultralyd. Det ble tatt blodprver og rntgen. Men det var ingenting som kunne forklare dette. Smertene vedvarte. 

I en uke var jeg p sykehuset. P utskrivelsesdagen var jeg p en siste underskelse p et annet sykehus, og det var da jeg fikk sltt fast CRPS av en legespesialist i nabofylket. Det var en stor lettelse f bekreftet at den sterke smerten hadde et opphav, og ha diagnosen svart p hvitt. 

I tiden etterp var jeg hjemme igjen, og "bodde" for meste i hjrnesofaen vr, her jeg hadde mye besk. Jeg fikk etter hvert en fysioterapeut jeg var hos, som hjalp meg med velser. Det hadde jeg mye hjelp av. Sommeren kom i mte, og til tross for det hele, ble det en sommer fylt med ferie og mange bra opplevelser bde hjemme og borte.

I tillegg til smerten ved CRPS, har man ofte hyperestesi og allodyni, sterk overflsomhet, misfarging, enten veldig kald eller varm temperatur i huden, innskrenket bevegelighet, spasmer, demineralisering, dystoni og musklene vil atrofiere hvis man ikke bruker kroppsdelen. Min fot er bllilla hver gang jeg str i 2-3 minutter. Foten er alltid iskald, men kan ogs bli veldig varm til tider. 

Det ga seg bare ikke. Jeg vknet opp 6-7 ganger om natten og hylte av smerte inni meg. Det fltes som at noen slo med en hammer i beinet mitt. Det var en helt forferdelig smerte, som jeg ikke visste fantes inni meg. En natt drmte jeg at det var brann. Fr jeg vknet opp og oppdaget at det bare var mitt eget ben i en brennende smerte. Nr man har CRPS, fr man en sterk overflsomhet i huden og kroppsdelen. Lett berring kan fles smertefullt. Det pvirker for eksempel hvilke sko jeg kan bruke. Jeg har 2 par sko jeg bruker ute, og inne gr jeg med slippers eller sandaler fordi det gir minst mulig touch p foten. Joggesko kan jeg ikke ha p meg. En vanlig ankelssokk har jeg ikke kunnet ha p foten p 3 r, fordi den er s brennende vond. Jeg lar heller ikke foten ligge rett og hvile p sengen, sofaen eller p gulvet, da blir brenningen verre. P natten l den ofte utenfor dynen fordi jeg ikke klarte verken det eller klr p den. 

I lpet av tiden med CRPS har jeg blitt kjent med andre med CRPS. Og jeg har skjnt at symptomene jeg hadde og har, er helt normale for sykdommen vr. Det var godt vite at jeg ikke er alene. Noe av det som er krevende med ha det, i tillegg til sykdommen, er at den er s sjelden at ingen har hrt om den. CRPS sier ikke folk noen ting, og det er ikke alltid man blir mtt med forstelse. Jeg tenker at om noen har en sykdom som jeg ikke kan s mye om, s kan jeg i hvert fall respektere dem og det de har, selv om jeg ikke kan s mye. Og tro p dem! 

CRPS har satt sine begrensninger. Men samtidig har den vist meg noe nytt. Jeg kan ikke lenger dra p lange lpeturer flere ganger i uken, slik som fr. Kjente vinden blse meg i hret. Jeg kan ikke g fjellturer. Ei heller g p skyter eller ski. Eller g en hel dag non stop i Oslos handlegater.

Men jeg kan s mye annet! Selv om CRPS har satt begrensinger, s har jeg blitt desto mer bevisst p hva jeg kan bruke kroppen til. Jeg er opptatt av vre sunn, frisk og aktiv. Jeg kan spille teater, svmme, synge, klatre, trene, gjre yoga og masse annet. Det er rart si det. Selv om jeg selvflgelig skulle vrt foruten sykdommen, s er jeg blitt mye mer takknemlig for ting i livet etter jeg fikk CRPS. Jeg tar ikke lenger ting for gitt, og er takknemlig for de mulighetene jeg har. 

Jeg har skrevet lite om smertene mine p bloggen. Men s har jeg flt et behov for vre pen om det. Det er en betryggelse vite at de rundt, vet. Mange vet at jeg fikk CRPS i 2015 og at jeg brukte krykker lenge p grunn av det. Det som kan vre utfordrende, er at mange ikke vet at jeg har denne sykdommen, CRPS, den dag i dag. For det ser de ikke. 

I gr var jeg hos legen, og fikk endelig et nytt hp om behandling. Ble henvist p nytt til smerteklinikk for behandling med TENS og muligens perifer nerveblokade. Det har jeg ventet p veldig lenge. I r skal jeg ogs p et opphold p CatoSenteret igjen, som jeg gleder meg veldig til! Akkurat nr vet jeg ikke enn, da.

Jeg smiler mye, jeg ler og jeg er takknemlig for mye. Og det er slik jeg nsker at det skal vre ogs. Jeg trives rett og slett ikke med noe annet. Og for meg er det veldig naturlig vre litt sprudlende. Litt glad hver dag!

Jeg lever med sterke smerter. Samtidig som jeg er som alle andre p min alder. For meg har det vrt veldig viktig ha jobber, og satse p skolen. At smertene ikke skulle hindre meg i dette, var noe jeg bestemte meg for med en gang. Det var viktig for meg vise for meg selv og andre, at det ha smerter ikke er ensbetydende med vre borte fra jobb og skole. Jeg har ikke hatt skolefravr. Nr man har smerter, tror jeg man m finne mter leve hverdagen sin p, som funker for seg. Det viktigste er at man prver leve s normalt som mulig, og opprettholde de positive tingene i hverdagen. 

Alexandra Dagfinrud

13.03.2018 kl. 22:11
<3

Hanna Marie Stauri

15.03.2018 kl. 22:17
Alexandra Dagfinrud: <3

SIRI ALVR

14.03.2018 kl. 21:47
<3

Hanna Marie Stauri

15.03.2018 kl. 22:17
SIRI ALV?R: <3

16.03.2018 kl. 14:19
Gr du p skole/jobber du? Eller hindrer det deg i gjre disse tingene?

Hanna Marie Stauri

18.03.2018 kl. 21:53
Anonym: Hei, hei! Jeg gjr begge deler.
Hanna Marie Stauri

Hei og velkommen! Mitt navn er Hanna Marie og jeg er en 20 r gammel kvinne fra Hamar. Min store lidenskap er teater, samtidig som jeg skriver om hverdagen min, skjnnhet, jentetips, livsstil og det jeg har p hjertet. Kontakt: hannama.blogg@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
Steg 4: Legg inn koder for kategori og arkiv