hits

I vr har jeg

  • Skrevet: 04.05.2018
  • Klokken: 08:16
  • Kategori: Personlig

- Kledd meg i kjole mange ganger, lange som mellomlange

- Ikke drukket alkohol

- Gtt turer flere ganger i uken

- Planlagt neste r. Jeg gleder meg til fortelle, nr ting er helt bestemt og klart!

- Blitt flink til spise salat. Jeg har spist masse! Ruccola, avokado, crispisalat, agurk... med (masse) dressing. For det m til! Mmm! 

- Vrt konomisk. Ikke kjpt s veldig mye, mest det jeg trenger

- Bakt kake til over midnatt midt i uken

- Tenkt masse, frem og tilbake, hit og dit - over valgene for neste r

- Kjrt ut p spontanturer, blant annet med bestevenninnen, til langt over midnatt en helt vanlig hverdag

- Ryddet grundig i klesskapet og kvittet meg med klr jeg ikke vil ha lenger - solgt eller gitt bort

- Prioritert sunne og mettende frokoster og lunsjer, jeg har alltid vrt et frokostmenneske! Havregrt i ukedagene passer bra inn i den travle hverdagen min

  • Skrevet: 04.05.2018
  • Klokken: 08:16
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 2

Jeg lever med sterke smerter

  • Skrevet: 13.03.2018
  • Klokken: 22:06
  • Kategori: Personlig

For noen uker siden fikk jeg et sprsml om jeg kunne skrive et innlegg om sykdommen jeg har. Jeg har kroniske smerter. Derav en nervesykdom som heter CPRS. CRPS str for complex regional pain syndrome, og er et smertesyndrom i en kroppsdel eller en avgrenset del av kroppen. Det starter ofte i en arm eller en legg. Min CRPS sitter i hyre fot og legg. Mange tror at CRPS er en skade eller en sykdom i foten, men det er det ikke. Det er en sjelden nervesykdom som rammer en kroppsdel, for eksempel foten eller beinet. Det er derimot en sykdom som ofte er utlst av en skade eller traume mot denne kroppsdelen, eller en operasjon eller et brudd. Jeg fikk CRPS av en tidligere betennelse, bare.

CRPS finnes i type 1 og type 2, der type 1 er uten definerbar nervelesjon og type 2 er med en direkte nerveskade. Jeg har type 1. Jeg fikk diagnosen for 3 r siden, men sykdommen startet utvikle seg en del mneder tidligere. Man skiller ogs mellom stadium 1, 2 og 3 av CRPS. Det tok mange underskelser, blodprver, ultralyd, rntgen -og MR-bilder, fr de fant ut hva de var. Jeg hadde smerteproblematikk i flere fr jeg fikk CPRS. Fremdeles har jeg ogs dette, og det er kronisk migrene og hodepine (trigeminusnevralgi). Jeg tror og hper at migrenen er p vei til endre seg litt n. Men i dette innlegget vil jeg fortelle om CRPS, i og med at det er en sjelden sykdom som jeg nsker spre informasjon om til venner, familie, nettverk og andre. 

I mars 2015 fikk jeg brtt sterke, intense smerter i nedre del av hyre ben. Leggen og foten var mer bllig misfarget enn de hadde vrt, og smerten kunne jeg ikke engang beskrive. Jeg visste utmerket godt hva sterke smerter var, ettersom jeg hadde annen smerteproblematikk fra fr av. Jeg oppskte lege og sykehus. Enda jeg mtte p hyggelige leger, var det ikke bare-bare bli tatt p alvor. Jeg fikk selv umiddelbart mistanke om blodpropp, med tanke p den sterke smerten og misfargingen. Det samme fikk legene. En allmennlege mente med en gang at det var nevrologisk. En annen, nevrologen jeg var hos etter 2 dager, kjente ikke fotpulsene(?), s jeg ble da henvist til innleggelse p medisinsk avdeling med tanke p blodpropp. Blodpropp ble avkreftet ved ultralyd. Det ble tatt blodprver og rntgen. Men det var ingenting som kunne forklare dette. Smertene vedvarte. 

I en uke var jeg p sykehuset. P utskrivelsesdagen var jeg p en siste underskelse p et annet sykehus, og det var da jeg fikk sltt fast CRPS av en legespesialist i nabofylket. Det var en stor lettelse f bekreftet at den sterke smerten hadde et opphav, og ha diagnosen svart p hvitt. 

I tiden etterp var jeg hjemme igjen, og "bodde" for meste i hjrnesofaen vr, her jeg hadde mye besk. Jeg fikk etter hvert en fysioterapeut jeg var hos, som hjalp meg med velser. Det hadde jeg mye hjelp av. Sommeren kom i mte, og til tross for det hele, ble det en sommer fylt med ferie og mange bra opplevelser bde hjemme og borte.

I tillegg til smerten ved CRPS, har man ofte hyperestesi og allodyni, sterk overflsomhet, misfarging, enten veldig kald eller varm temperatur i huden, innskrenket bevegelighet, spasmer, demineralisering, dystoni og musklene vil atrofiere hvis man ikke bruker kroppsdelen. Min fot er bllilla hver gang jeg str i 2-3 minutter. Foten er alltid iskald, men kan ogs bli veldig varm til tider. 

Det ga seg bare ikke. Jeg vknet opp 6-7 ganger om natten og hylte av smerte inni meg. Det fltes som at noen slo med en hammer i beinet mitt. Det var en helt forferdelig smerte, som jeg ikke visste fantes inni meg. En natt drmte jeg at det var brann. Fr jeg vknet opp og oppdaget at det bare var mitt eget ben i en brennende smerte. Nr man har CRPS, fr man en sterk overflsomhet i huden og kroppsdelen. Lett berring kan fles smertefullt. Det pvirker for eksempel hvilke sko jeg kan bruke. Jeg har 2 par sko jeg bruker ute, og inne gr jeg med slippers eller sandaler fordi det gir minst mulig touch p foten. Joggesko kan jeg ikke ha p meg. En vanlig ankelssokk har jeg ikke kunnet ha p foten p 3 r, fordi den er s brennende vond. Jeg lar heller ikke foten ligge rett og hvile p sengen, sofaen eller p gulvet, da blir brenningen verre. P natten l den ofte utenfor dynen fordi jeg ikke klarte verken det eller klr p den. 

I lpet av tiden med CRPS har jeg blitt kjent med andre med CRPS. Og jeg har skjnt at symptomene jeg hadde og har, er helt normale for sykdommen vr. Det var godt vite at jeg ikke er alene. Noe av det som er krevende med ha det, i tillegg til sykdommen, er at den er s sjelden at ingen har hrt om den. CRPS sier ikke folk noen ting, og det er ikke alltid man blir mtt med forstelse. Jeg tenker at om noen har en sykdom som jeg ikke kan s mye om, s kan jeg i hvert fall respektere dem og det de har, selv om jeg ikke kan s mye. Og tro p dem! 

CRPS har satt sine begrensninger. Men samtidig har den vist meg noe nytt. Jeg kan ikke lenger dra p lange lpeturer flere ganger i uken, slik som fr. Kjente vinden blse meg i hret. Jeg kan ikke g fjellturer. Ei heller g p skyter eller ski. Eller g en hel dag non stop i Oslos handlegater.

Men jeg kan s mye annet! Selv om CRPS har satt begrensinger, s har jeg blitt desto mer bevisst p hva jeg kan bruke kroppen til. Jeg er opptatt av vre sunn, frisk og aktiv. Jeg kan spille teater, svmme, synge, klatre, trene, gjre yoga og masse annet. Det er rart si det. Selv om jeg selvflgelig skulle vrt foruten sykdommen, s er jeg blitt mye mer takknemlig for ting i livet etter jeg fikk CRPS. Jeg tar ikke lenger ting for gitt, og er takknemlig for de mulighetene jeg har. 

Jeg har skrevet lite om smertene mine p bloggen. Men s har jeg flt et behov for vre pen om det. Det er en betryggelse vite at de rundt, vet. Mange vet at jeg fikk CRPS i 2015 og at jeg brukte krykker lenge p grunn av det. Det som kan vre utfordrende, er at mange ikke vet at jeg har denne sykdommen, CRPS, den dag i dag. For det ser de ikke. 

I gr var jeg hos legen, og fikk endelig et nytt hp om behandling. Ble henvist p nytt til smerteklinikk for behandling med TENS og muligens perifer nerveblokade. Det har jeg ventet p veldig lenge. I r skal jeg ogs p et opphold p CatoSenteret igjen, som jeg gleder meg veldig til! Akkurat nr vet jeg ikke enn, da.

Jeg smiler mye, jeg ler og jeg er takknemlig for mye. Og det er slik jeg nsker at det skal vre ogs. Jeg trives rett og slett ikke med noe annet. Og for meg er det veldig naturlig vre litt sprudlende. Litt glad hver dag!

Jeg lever med sterke smerter. Samtidig som jeg er som alle andre p min alder. For meg har det vrt veldig viktig ha jobber, og satse p skolen. At smertene ikke skulle hindre meg i dette, var noe jeg bestemte meg for med en gang. Det var viktig for meg vise for meg selv og andre, at det ha smerter ikke er ensbetydende med vre borte fra jobb og skole. Jeg har ikke hatt skolefravr. Nr man har smerter, tror jeg man m finne mter leve hverdagen sin p, som funker for seg. Det viktigste er at man prver leve s normalt som mulig, og opprettholde de positive tingene i hverdagen. 

  • Skrevet: 13.03.2018
  • Klokken: 22:06
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 6

Jeg har alltid flt meg voksen

  • Skrevet: 14.02.2018
  • Klokken: 11:23
  • Kategori: Personlig

Jeg har alltid flt meg voksen, fra jeg var barn. Blant venninnene flte jeg meg alltid som den voksne, liksom. Jeg har alltid tenkt de voksne tankene, flt p samvittigheten og alltid flt ansvar for det dem rundt meg. Det har sltt meg at jeg alltid tenkte s fornuftig. Jeg tenkte rett og slett som en voksen, mer enn som et barn. Hvorfor ga jeg ikke litt mer faen, spr jeg meg selv n. Jeg forsto ikke da voksne sa til meg at jeg ikke var voksen, da jeg var 15-16 r. 15 r var jo mye, syntes jeg. Selvstendigheten hadde jeg hatt innebygd i mange r allerede, noe jeg er glad for den dag i dag. Jeg er 100% klar for voksenlivet, og har vrt det veldig lenge. Skal jeg vre rlig, kunne jeg aldri tenkt meg leve slik som en del mellom 20-30 lever i dag. Ung og uten ansvar til man er 30? Det hadde jeg aldri, aldri orket. Det har jeg verken tlmodighet eller ro i kroppen til, ikke tror jeg det er sunt eller bra heller. rene gr, og jeg har kjent p et behov for vre fri siden starten av videregende. 

Jeg er 20 r, og fler meg ikke for ung til noe som helst lenger, og det har jeg egentlig aldri noe flt noe p heller. Samtidig respekterer jeg jo at mine jevnaldrende og eldre venner fler det annerledes. For all del. 

Jeg er ikke redd for voksenlivet, og alt det innebrer. Det er ikke voksenlivet som venter p meg, det er jeg som venter p voksenlivet.

  • Skrevet: 14.02.2018
  • Klokken: 11:23
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Vi har aldri kranglet

  • Skrevet: 18.01.2018
  • Klokken: 11:10
  • Kategori: Personlig

Good morning to you. N sitter jeg og hper p at dere.. har det bra? Har dere det?  En dag m inneholde noe positivt for min del, noe annet er det faktisk ikke verdt. I hvert fall, hvis ikke - gjr noe som gjr at dere fr det litt bra. Okay? Har vi en deal p det?

Fr jeg kommer inn p det jeg skal, innlegget "7 tegn p at du har valgt feil type" er lest 1352 ganger. S den responsen var ganske uventet, men s moro! Veldig nyttig for meg vite hvilken retning p innleggene dere liker. 

I gr kom var jeg tidlig hjemme og dro ut med Ida p noen rend, shopping og en matbit as usual. Jeg kom til tenke p noe i gr kveld, da vi hadde sagt hade og jeg ble alene i bilen. Jeg og bestevenninnen min har aldri kranglet.

Jeg tror, og str ved at et godt vennskap tler en ripe i lakken eller til og med en usynlig isvegg i en mindre periode. Samtidig har jeg vrt bevisst p aldri la en stor eller mindre ting skyve mine vennskap utfor kanten. Det er det aldri verdt. Etterp kan det vokse en anger strre en du turte forestille deg, fordi det var viktigere st p sitt.. Ingen er perfekte, men det finnes s uendelig mange mter vre en god venninne p.

Takknemlig for at vi to har et vennskap der vi tar vare p hverandre, hele veien. Vi er liksom opptatt av at den andre skal ha det bra, og det tro jeg er nkkelen til at vi har det bra ogs. Det er mange som er bde snille, barmhjertige og varme mennesker. Man er hyggelig mot hverandre, men fler at man gjr det for den andre sin del og at man ikke selv hygger seg med den andre. Den tidligere sanglreren min sa det s fint og riktig til meg; "De aller fleste tenker alt for lite p seg selv."

Vr aldri vrt bestevenninne i et snt vennskap. Du er ogs viktig, og du trenger ogs noe.

Ida.. Hun liker jeg virkelig ha rundt meg. Jeg har aldri tvilt p noe ved henne. Aldri. Jeg ble frst kjent med venninnen hennes, og s med henne. Vi gikk i samme klasse p vg3, men ble frst kjent mot slutten av frste halvr. I klasserommet satt hun bak meg, og jeg tenkte at jeg kunne jo prve prate litt med henne, men jeg turte liksom ikke, fr etter litt. Og n er vi bestevenninner. Hun er tvers i gjennom snill og velmenende i alt hun gjr. Jeg er veldig heldig som har henne i livet mitt.

  • Skrevet: 18.01.2018
  • Klokken: 11:10
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Den aller frste gangen..

  • Skrevet: 04.01.2018
  • Klokken: 10:17
  • Kategori: Personlig

God morgen til deg. Personlige innlegg tror jeg generelt at mange blogglesere setter pris p, inn i mellom alt av hverdagsinnlegg og reklame. Hvis jeg ikke tar helt feil n? Hehe! I dag skal jeg la dere bli litt bedre kjent med meg og tiden fr bloggen. Les ogs: Meg som barn

Derfor tenkte jeg dele mine aller frste ganger jeg..

Fikk et kyss

Vi gikk p barneskolen. Dette var rundt 4. klasse, om jeg ikke husker helt feil. Denne gutten hadde jeg lenge hatt et godt ye til, men vi hadde ikke pratet s mye sammen. Det var midt p vinteren og ute i skolegrden var det mange barn som hadde bygget snhuler. Ved porten til skolen l det en snhule som vi begge var ved, og det var ikke mange rundt oss. Vi kom i prat og krabbet inn i snhulen begge to. Her inne fikk jeg alts mitt frste kyss! Han ble ogs en av mine aller frste kjrester.

 

Brukte sminke

I 4. klasse lnte jeg noen dager mammas maskara og rosa lipgloss fra H&M og hadde p meg det p skolen. Husker jeg fikk sprsml av en venninne om jeg hvorfor jeg hadde p meg maskara (ingen av jentene hadde begynt med sminke enn), men jeg bare blnektet og sa at det var snn jeg s ut naturlig. Haha, uff!

 

Fikk en bestevenn

En av mine frste bestevenninner het Martine og vi gikk i barnehage sammen. Martine var ret yngre enn meg og hadde kort, mellomblondt hr. Vi gjorde det meste sammen og hadde det veldig fint. Vi mistet kontakten etter barnehagen og jeg fikk egentlig aldri vite hvilken skole hun begynte p, og jeg vet heller ikke hvordan hun har det i dag eller hva hun driver med. 

 

Fikk mensen

Jeg gikk siste halvdel av 8. klasse. Jeg flte at alle de andre hadde ftt det p barneskolen liksom, og jeg var allerede blitt 14.. For noen var det null problem si at de hadde ftt det, for andre var det nok veldig privat. Jeg begynte nesten bli bekymret for at den ikke kom, men ventet litt, jeg var jo fortsatt bare fjorten. Plutselig en dag var det min tur, og jeg ble egentlig bare glad. Jeg hadde fra starten av mens som varte lenge, det var ofte i 11-12 dager liksom, og slik har det vrt i mange r. 

 

Kjrte bil alene

Jeg hadde akkurat besttt oppkjringen og var kommet hjem. Denne morgenen hadde jeg oppvarmingstime kl. 7, og hadde sttt opp kl. 5. Ble ikke srlig med svn denne natten, spent som jeg var. Etter prven dro jeg hjem og powernappet i 2 timer, fr jeg kjrte rett til en venninne i Moelv. Tror jeg var ute og kjrte snn seks ganger eller noe denne dagen, s gy var det faktisk, hehe.

Tok fly alene

Fra jeg var barn har jeg alltid vrt ganske tff p snne ting. Jeg hadde mast lenge hjemme om ta fly alene en gang, og da jeg var 11 eller 12 tok jeg fly alene innenlands i Norge for dra p besk. Nr barn tar fly alene fr man snn liten plastgreie der det str UM, (uten medflge) p. Jeg fikk g ombord frst i flyet, fant plassen min og gledet meg skikkelig! Har jo alltid elsket fly, s det var ekstra stas gjre det alene. Husker at det kom en flyvertinne for forsikre seg om at alt gikk bra, og en ansatt fra flyplassen som mtte meg da jeg landet. 

 

Fikk en jobb

Jeg var 15 og hadde kamerater som gikk med VG p sndager. Lysten var stor p noe annet enn ukepenger og bursdagspenger, s jeg bestemte meg for ringe og sprre om jobb. Ikke lenge etterp fikk jeg mine frste aviser levert p kiosken. P den faste sndagsruten gikk jeg blant annet innom bestemoren til en jeg kjenner, og mange eldre. De ga meg alltid litt ekstra penger og sa at jeg skulle kjpe meg litt godteri. h ♥

 

Fikk et kjledyr

Mitt frste kjledyr var en liten, gr dverghamster som het Buddy. Jeg var 11 og overlykkelig over endelig f mitt frste kjledyr. Buddy ble en liten venn jeg fort ble glad i. Hun var faktisk med meg p skolen ved to anledninger, etter at jeg hadde overtalt lreren min. Hehe! Buddy hadde jeg i nesten to r, fr hun en dag bare sov ♥

 

Fikk redobber

Jeg og det niesen til tanten min var p besk hos tante. Denne dagen var vi p kjpesenteret og shoppet litt. Det andre tantebarnet hennes er 1 r eldre enn meg, og n var det min tur til ta det. Jeg var vel nesten 5 r. Alle tre mtte opp p frisrsalongen og jeg valgte et par rosa redobber som skulle skytes i. Og der satte jeg meg, med et hardt trykk om tantes hnd i den ene og niesen sin hnd i den andre, mens redobbpistolen gikk i. 

 

- Her kan du ogs flge meg -

♥ Instagram: hannastauri

♥ Facebookside: HER

  • Skrevet: 04.01.2018
  • Klokken: 10:17
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

10 avslringer om kroppen min!

  • Skrevet: 27.12.2017
  • Klokken: 16:27
  • Kategori: Personlig

1.  Jeg har ingen fdselsmerker, men veldig mange fflekker. Noe jeg synes er litt fint, faktisk. 

2. Jeg har ingen tatoveringer eller piercinger. Kun hull i rene, som jeg fikk da jeg bare var 4-5 r!

3. Jeg har sm hender og korte fingre.

4. Jeg har aldri tatt restylane eller silikon, og kommer ikke til ta det. Silikon har aldri vrt noe nske fra min side. Ettersom jeg ikke synes det blir finere, jo strre brystene blir. 

5. Jeg har lang nakke, men brede skuldre. 

6. rene mine liker jeg egentlig ikke, fordi formen p dem er litt rar. Hehe!

7. Nr jeg smiler synes bare overbittet mitt, noe jeg har litt komplekser for. Til tross for at jeg hadde regulering p grunn av overbitt. Har fremdeles streng p innsiden av underbittet, da. 

8. Jeg er lettrent i kroppen og det skal mye til fr jeg blir sliten. 

9. ynene mine har forandret farge opp igjennom. Da jeg var liten hadde jeg bl, fr de ble mer og mer grnne. Har alltid ftt hre at jeg har bl yne, men de er nok grnne, hehe!

10. Leppene mine er store, som dere kanskje har lagt merke til? Jeg synes hvert fall det, da.

Noen av disse tingene du visste fra fr?

 

- Flge meg p sosiale medier? -

♥ Instagram: hannastauri

♥ Facebookside: HER

  • Skrevet: 27.12.2017
  • Klokken: 16:27
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 6

Jeg presser meg selv!

  • Skrevet: 25.12.2017
  • Klokken: 20:47
  • Kategori: Personlig

Jeg presser meg selv. Jeg gjr det. Jeg liker sette ml og pushe meg litt ekstra p vei dit. Motivasjonen blir s vanvittig bra hvis jeg fr til noe jeg har jobbet for. Fr du en snikende bekymringsrynke av disse setningene? Vr s snill se denne siden av saken ogs. 

Jeg har valgt det selv. 

Jeg nsker det.

Jeg tler det.

Jeg tror at krav m til for komme noen vei. 

Det er mange som setter likhetstegn mellom hye krav og flink-pike syndromet. Og flink-pike syndromet med brenne seg ut. For vre rlig, ser jeg ikke problemet s lenge man har hodet p rett plass og kjenner egne grenser. Gjr man ikke det, br det blinke noen varsellamper. Da er det grunn til bekymring. 

Det er bare s himla lett dra alle under en kam og tro at alle "de flinke pikene" seg ut. At de ikke vet sitt eget beste. Det er undervurdere.  ta ansvar for seg selv er viktig hele livet. Hvor store ml man har, er ens egen sak, mener jeg. Skal man g rundt med usynlig munnkurv og late som man er fornyd hvis man ikke er det? En god venninne sa til meg en gang at hun fikk 5 p en prve men ikke var fornyd. Jeg ble s lettet da hun sa det! Lettet over ikke vre alene om fle det snn. Hun var jo bare rlig. 90% ville sikkert ment at man "m vre fornyd med 5!"

Hvorfor det, egentlig?

Fem er bra. Veldig bra. Du er veldig sterk i et fag om du har en femmer. Men det handler ikke om det. Det handler om at hun la arbeidet og innsatsen mot toppen, og ikke fikk karakteren hun jobbet mot. Da er det lov ikke vre fornyd. Skjnner dere poenget mitt? Det er en rlig sak. For det er lov drmme stort! Det er tross alt ene og alene din egen innsats som avgjr. Bare husk: Gjr det som er best for deg. Kjenn dine egne grenser og forutsetninger.

Og hvorfor er det lov vre misfornyd med en 3'er, men ikke med en 5'er? Handler det ikke bare om hvilke ml man har? Og hva om noen gir helt faen i skolen? Da er det jo ingen som sier noe.

Er det ikke bra at folk har ambisjoner og ml? Er vi s redde for presse oss, at vi skner hverandre i hjel?

Jeg vil gjerne hre deres mening her! Hva mener dere?

  • Skrevet: 25.12.2017
  • Klokken: 20:47
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Mine ulykker som barn!

  • Skrevet: 16.12.2017
  • Klokken: 23:30
  • Kategori: Personlig

Obs: Inneholder detaljerte beskrivelser om blod osv., du br kanskje ikke lese om du er sensitiv for snt!

Den opplevelsesrike barndommen vi alle har, stappfulle av historier. Jeg var veldig lite redd som barn, en aktiv og uredd jente som turte alt. Nesten alt. Jeg hadde testet ut alle sporter, hadde verken hyde -eller karusellskrekk og hoppet fra femmer'n i svmmehallen da jeg var ni. Jeg kan faktisk ikke komme p en ting jeg var redd for. Noen sm "ulykker" har jeg derimot opplevd, og her er de.

Lage engel i snen.. Minner!

 

Hesteuhellet

Jeg var 12, og p rideleir i Gudbrandsdalen med venninnene mine. Vi var p leir en uke, og det var timer p ridebane og turer i flotte landskap. I midten av uken skulle vi ut p tur. Venninnene mine, hestene vre og jeg var nest bakerst i rekken. P vei gjennom et smalt omrde med mye trr blir det trangt om plassen for hestene. Den ene fjordingen visste vi at kunne sparke, s det var viktig ikke komme for nr. Denne fjordingen vil forbi meg og min hvite lille Odin. Plutselig legger fjordingen vekten p forbeina, snur seg og sparker bakut mot Odin. Men istedenfor hesten min treffer den leggen min! Jeg hadde bare korte sko og bukse p. Jeg fr ut et stort "auu" og litt blod renner gjennom buksen. Jeg og en voksen rir tilbake til stallen og det gr videre til legevakten. Etter en lang ventetid kommer vi inn. "Jeg gr og finner nl og trd, jeg. Vi m nok sy noen f sting", sier sykepleieren og ser p leggen med det lille rdlilla hullet. Det knyter seg da jeg hrer "nl og trd", s det ender med bare strips. Jeg angret litt p det, for sret ble betent og huden grodde aldri helt sammen. 8 r senere ser det nesten likt ut, men et spesielt minne har jeg i alle fall, hehe! Mamma fortalte at jeg hadde vrt mye mer opptatt av om det gikk bra med hesten da hehe, som dessverre ikke er med oss lenger ♥

 

Kneet som ble revet opp 

Dagen p ungdomsskolen var slutt og jeg kom hjem. Jeg skulle til spise litt og gikk til kjkkenet. Over spisebordet hang det en stor IKEA-lampe i tykt glass. Vel, det var siste dagen for den lampen, kan man si.. Jeg greide komme borti denne lampen ved et uhell, s den falt ned og knuste i masse biter. Samtidig datt jeg p knrne der hvor alt glasskret var. Noen store biter l oppover og revnet opp huden over kneet mitt, gjennom jeansen. Det bldde mye, jeg pnet opp og fikk ye p kuttet. Det var ikke vondt, det skjedde jo s fort. Jeg gjettet at det mtte syes, da jeg s dybden. Krabbet bortover gulvet og nappet til meg den rosa klappmobilen. Ringte moren min og vi dro p legevakten. Der traff jeg en hyggelig lege som fikk servert en litt spesiell historie. Seks sting og to smil senere sa han med et glimt i yet: "n m du ikke delegge flere lamper, da!" 

 

Sparkesykkeluhellet 

I nrheten av en videregende skole, testet jeg ut sparkesykkelen min en vakker vrdag. Grus l igjen p veien etter vinteren. Det kom nedoverbakke og jeg kilte foten rett p bremsen da det gikk veldig fort. Stupte forover og datt med hodet og hender frst. verst i ansiktet ble jeg skrapet opp, p knrne og armene. Alene, og trene rant. Mest av alt en ekkel opplevelse. Noen skrubbsr her og der er en del av vre barn. sl seg ufarlig en gang i blant har man kanskje litt godt av, tror jeg. Selv om det er vondt, er det sunt vre barn og kjenne litt p disse flelsene ogs. Det er jo en del av livet.

 

Biten som satt fast i halsen

Jeg og en venninne dro hjem til meg for spise middag fr vi skulle p velse i det kristne koret vi sang i. Pytt i panne var p menyen. Jeg husker at jeg var skikkelig sulten og spiste litt fort. Plutselig setter jeg en bit i halsen. Jeg lp p badet for prve f det opp, mens panikken ilte s smtt. Nr snt skjer kan man f noen til sl mellom skulderbladene, men heller ikke det hjalp. Vi hev oss i bilen til legevakten mens jeg pep i pusten og kastet opp underveis. Vi kom til legevakten og den mtte fjernes fordi den kunne sette seg fast i spiserret (?) /luftrret (?). Fikk p meg sykehusskjorte og ble trillet bort. Fikk en tablett som smakte banan s jeg sluknet raskt, og biten ble fjernet. Litt av en opplevelse fle seg kvalt og ikke kunne gjre noe, det er en opplevelse jeg ikke unner noen.

 

Kollisjonen

11 r gammel, og jeg ble kjrt til stallen 25 minutter unna, en lrdag morgen. Skulle p ridetime. Jeg satt ogs foran i bilen. Veiene var glatte som bare det, midt p vinteren. I et lyskryss i Ottestad bremser vi for vente p grnt. Den ivrige hestejenten skravler i vei om de ste ponniene p rideskolen, da bilen sklir sakte nedover. En Land Rover kjrer til hyre foran oss og jeg ser at vi vil treffe den. Farten er lav, men det gr ikke stoppe. Jeg er ikke redd, men stenger ynene i sekundet det smeller.

 

- Her kan du ogs flge meg -

♥ Instagram: hannastauri

♥ Facebookside: HER

  • Skrevet: 16.12.2017
  • Klokken: 23:30
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 2

Jeg har gtt i en felle!

  • Skrevet: 14.12.2017
  • Klokken: 23:47
  • Kategori: Personlig

God kveld til deg. Jeg har nettopp kommet hjem til huset mitt, etter besk. I det siste har jeg gjort meg opp noen tanker om bloggingen og mitt ml med den. Da jeg var femten og trykket "opprett blogg", var jeg bare bestemt p bli blogger, om jeg kan si det slik. Hehe! Hvilken type blogg, var jeg ikke fullt s klar p der og da. Selv leste jeg toppbloggene og s opp til dem, naturligvis. Likevel hadde ordet rosablogg en bitter ettersmak hos mange. Ikke hadde jeg langt, blondt hr heller. Det kaldbrune skulderlange hret ga meg ikke akkurat identitet som rosablogger. S jeg var litt forsiktig med kalle meg rosablogger, da. Jenteblogg eller hverdagsblogg, det funket. 

Fra starten av var bloggen et sted hvor jeg kunne dele alt. "Det er jo bare en blogg" tenkte jeg. I rene som kom nsket jeg ikke den typiske personlige vinklingen lenger. Mote, skjnnhet og livsstil ble fokuset. Og som 20-ring sitter jeg her og deler plutselig refleksjoner, meninger og tanker igjen. Og skriver personlig av og til. 

Jeg ser n at bloggen har manglet litt den rde trden. Gtt i den klassiske bloggfellen? Jeg tror det. Temaene i postene har gtt litt hit og dit. Hvor vil jeg? Jo, n skal jeg forklare. Fremover nsker jeg nemlig en tydeligere retning her p bloggen. Generelt vil dette bare styrke en blogg og gi bedre resultater i forhold til mlgruppen. Selv om jeg i perioder har hatt hye lesertall, er det viktig for meg at bloggen er en god versjon av seg.

Hannama.blogg.no er en blogg om hverdag, skjnnhet og livsstil. Samtidig som jeg skriver om saker jeg har p hjertet, personlig og ikke personlig. Jeg hper dere liker det! Selvflgelig kan dere komme med innspill om dere vil ha mer av noe eller mindre av noe. It's up to you.

En stor klem til dere som har fulgt meg siden 2012, og til dere nye. Jeg er s glad jeg har dere!

 

- Her kan du ogs flge meg -

♥ Instagram: hannastauri

♥ Facebookside: HER

  • Skrevet: 14.12.2017
  • Klokken: 23:47
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 6

Jeg vil endre navnet mitt

  • Skrevet: 08.12.2017
  • Klokken: 23:36
  • Kategori: Personlig

Hanna Marie. Det er meg. Jeg har alltid vrt helt greit fornyd med navnet mitt. Litt opp og ned, liksom. Som barn var jeg snn passe fornyd med det, men etter hvert begynte jeg like det mer og mer. Det eneste som alltid har dukket opp som et lite popup i hodet, er at jeg ikke heter Hanna med h. Hannah. I mine yne er den engelske versjonen av navnet finere se p. En god del finere. Ja, det er det faktisk! Jeg har endret p navnet mitt en gang i livet fra fr. Den frste og siste gangen, trodde jeg i hvert fall. Det er bare det at Hanna med h er noe jeg har drmt om hete s lenge jeg kan huske. Det eneste som har holdt meg litt igjen, er at det blir en runde med nytt pass og andre ting som m forandres p, s navnet blir rett. Hehe! Det kan nok hende jeg blir Hannah Marie etter hvert. Jeg skal la det synke litt inn og tenke meg en og to ganger om. S fr vi se! Det er jo uansett samme navnet.

  • Skrevet: 08.12.2017
  • Klokken: 23:36
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Unnskyld, jeg har tatt s feil

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Personlig

Gjennom hele ungdomstiden har jeg vrt heldig. Jeg fikk ikke en eneste kvise i "fjortisalderen", og hadde plettfri hud. Men da jeg var 19 begynte det endre seg. Huden var plutselig ikke s enkel lenger. Jeg bare ppeke at dette bildet overhode ikke er representativt til hvordan det ser ut n.

Jeg har nylig startet p aknebehandling. Jeg m bare innrmme en ting. Fr tenkte jeg p akneproblemer som en bagatell. At det bare var  ta godt vare p huden sin, s fr man ikke det problemet. Det var ikke fr jeg selv erfarte det, at jeg skjnte hvordan andre med mye akne faktisk har det. Noen har s store utbrudd i huden at de har smerter. Mange har akne p ryggen ogs. Noen fr vondt av ha p seg klr fordi de berrer de betente omrdene. 

Fr kunne jeg g sminkefri uten at noen merket det. Jeg har alltid ftt hre at huden min er s fin, og n fler jeg det stikk motsatt. Jeg skjnner dere som synes det er vanskelig g ut dren fordi dere er redd folk vil tenke over det. Egentlig burde jeg vist et bilde som viser meg sminkefri. Men nr ansiktet mitt er som det er n, er jeg faktisk ikke modig nok til det. For et par mneder siden var det verre, men det er tydelig n og.

For frste gang fler jeg meg ukomfortabel p grunn av akne. Nr jeg ser meg i speilet om morgenen, er aknen det frste jeg fester blikket til. Og en ting jeg bruker krefter p i lpet av dagen.

Akne betyr ikke at man ikke tar vare p huden sin. Jeg har hatt gode renserutiner hele veien, og bestandig pleiet huden min. Akne er et helseproblem p lik linje med andre ting. Mitt problem kunne vrt s mye verre, men det handler ikke om det. Det handler om at akne ikke er et skjnnhetsproblem, men et reelt helseproblem for veldig mange over lang tid.

Mitt rd etter hva jeg har erfart, er ta tak i aknen fr det blir verre. Snakk med legen. Ikke se an problemet. Det blir sjeldent bedre av seg selv!

  • Skrevet: 05.12.2017
  • Klokken: 22:20
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Meg som barn!

  • Skrevet: 21.11.2017
  • Klokken: 19:37
  • Kategori: Personlig

Hjemme har vi mange, mange albumer. I gr kveld tok jeg en titt, og tenkte at dette kunne vre fint dele. Jeg er jo fdt p 90-tallet, og det er litt gy se tilbake p. Ting var ganske annerledes, p mange mter.

rets frste vrdag fikk jeg hilse p verden. Jeg ble fdt sent p kvelden, akkurat p termindagen. En stor baby var jeg, over 4000 gram og 52 cm lang! 

Sommerferie i Agia Pelagia p Kreta. P det varmeste var det nesten 50 grader! Da vi gikk ut for spise p kveldene pleide jeg og ferievenninnene mine bade p stranden mellom forretten, hovedretten og desserten hvis det ble lenge vente. Bloggerpose'n med vinglasset er p plass. En skal tidlig krkes, si! Hva man har i glasset er ikke s farlig ;-) 

Ikke alltid like lett bestemme seg :-)

Dette ret hadde vi jul -og nyttrsfeiringen p Gran Canaria. Her er jeg 8 r gammel, og sitter godt plassert med bl barnedrink. I klassen min hadde vi nemlig en liten teddybjrn. Alle i klassen fikk ha med teddybjrnen hjem, p rundgang. Denne gangen var det min tur, og jeg husker jeg var s stolt over  f ha han med til syden! 

 

12 r gamle Hanna Marie, med en av de mange hamsterne vi hadde da jeg var mindre!

Hva synes dere? Er jeg lik meg selv, eller har jeg forandret meg mye?

 

- Flg meg gjerne -

♥ Instagram: hannastauri

♥ Facebookside: HER

  • Skrevet: 21.11.2017
  • Klokken: 19:37
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Jeg ville ikke bli eldre

  • Skrevet: 20.10.2017
  • Klokken: 23:39
  • Kategori: Personlig

Jeg er en person som tar mye med knusende ro. Tenker at alt gr seg til, og at mye av menneskers tanker er bagateller som vokser i vrt eget hode. Mens verden str stille og ser p og ingenting egentlig endrer seg. Men herregud. Tiden gr s fort! Jeg, Hanna Marie, er 20 r. Tyve r, seks mneder og femti dager. Matematisk sett er jeg nrmere 21. Men tyve, tyve liker jeg best. 

Hvordan skulle jeg formulere dette i et blogginnlegg? Og hva skulle overskriften vre? 

For hva sier man egentlig, nr man lever livet slik det er og ikke vil at det skal endre seg med rene? Sannheten er jo at livet ikke endrer seg. Det bare utvikler seg. Bygger videre p det vi har. 

Nr jeg sier at jeg ikke ville bli eldre, mener jeg bare at jeg ville stoppe tiden litt. Se tilbake p livet, se livet her og n og ikke bli kastet inn i det store voksenlivet. I dag ser jeg helt annerledes p det. Med hnden p hjertet kan jeg si at jeg gleder meg til ta fatt p voksenlivet, og alt det innebrer.

Jeg likte ogs godt vre attenring. Vre myndig, kunne bestemme selv, men likevel gjemme meg bak alderen min. I lpet av rene som ung har jeg satt meg ett eneste ml. Kall det lfte, om du vil. Ett eneste lfte som jeg ALDRI klarte holde. 

"Nyte tiden her og n."

Ting gr s altfor fort. Det er svidt jeg rekker puste inn, fr neste utpust. S vidt jeg rekker blunke fr neste bilde fanger blikket mitt. 

N er jeg 20, og trives med det. Jeg kunne vrt 20 for alltid. Vel, ikke snn resten av livet. Men en stund. Og en stund er i grunn lenge nok.

Jeg er klar, str bare venter p tiden. Det er ikke lenger tiden som venter p meg. Og det fles helt riktig. 

  • Skrevet: 20.10.2017
  • Klokken: 23:39
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 2

Det fineste komplimentet jeg noengang har ftt!

  • Skrevet: 08.10.2017
  • Klokken: 22:13
  • Kategori: Personlig

f komplimenter er alltid vakkert. gi komplimenter er noe av det vakreste ved vre medmenneske, i mine yne. Av en eller annen grunn er vi s mye flinkere til fokusere p negative sider ved oss selv, enn de positive, og de positive tingene andre sier til oss! Er det n ting bde du og jeg kan bli bedre p, er suge til seg alt det fine vi fr hre i lpet av livet. Jeg mener, det er akkurat som at vi ikke helt tror p det?

I gr kveld fikk jeg et kompliment som satte meg litt ut. P en positiv mte, vel og merke. Det var en melding jeg fikk av en venn av meg. Der sto det blant annet noe snt som at "Du er en veldig sterk sosial person :)" Jeg lot ordene synke inn mens en sprudlende flelse spredte seg rundt i hele kroppen. S utrolig hyggelig, tenkte jeg. Jeg tror ikke han visste hvor glad jeg ville bli for en s enkel, men likevel betydningsfull setning. For meg er den det. Jeg tenkte p det en stund, og nt goodfeelingen det ga meg. Egenskapen vre sterk sosialt, er en styrke. Vi skal tross alt omgs mennesker hele livet, og hvordan vi er sammen med andre har stor betydning. 

Hvorfor betydde akkurat disse ordene s mye for meg?

For det har ikke alltid vrt snn. Frst fremst, jeg har ikke vrt svak i det sosiale. Men jeg var sjenert da jeg var yngre. vre sjenert er ingen svakhet, men selvflgelig kan det vre et hinder. Veldig mange er jo litt sjenerte, og det er helt ok. Men det trre betyr utrolig mye. Trre vre utadvendt, trre vre seg selv og gi av seg selv. Ellers ser jo ingen hvem du er som person. 

For alle trenger bli sett.

Tusen takk for flotte ord. 

  • Skrevet: 08.10.2017
  • Klokken: 22:13
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Det er s ulikt meg!

  • Skrevet: 11.06.2017
  • Klokken: 23:29
  • Kategori: Personlig

For yeblikket sitter jeg med tusen tanker i hodet, alene p rommet mitt mens jeg hrer regndrpene treffe bakken. Vinden suser forsiktig, som et inn -og utpust. S stille, men likevel livlig. I morgen tidlig begynner forberedelsesdagene til eksamen i programfag. Jeg har alltid vrt den som har tatt eksamen med knusende ro, jeg. Jeg mener, hva skal vi egentlig grue oss for? Det blir jo uansett ikke noe lettere av g grue seg for noe man m igjennom fr eller siden. Men etter en prveeksamen for to uker siden, som ikke gikk noe bra, begynte eksamensnervene snike seg p. "Hva om jeg gjr de samme feilene igjen?", begynte jeg tenke.. Det er bare s ulikt meg grue meg til snne ting, for vre rlig. Fremlegg, blodprve, teoriprve - det gr bra, tenker jeg alltid. Men p grunn av en 15 minutters prveeksamen, s gruer jeg meg til eksamen ogs. Men jeg skal gjre mitt beste, mer kan jeg ikke gjre. I dag var jeg en tur hos Lise, hvor vi snurret en film og bare tok det lugnt vi to. "Kyss meg for faen i helvete" ble filmen i dag! Den er s st og romantisk, i mine yne da! Nr de i tillegg viser handlingen gjennom teater, blir jo handlingen enda mer levende. N skal jeg la hodet treffe puten, og vre uthvilt til forberedelsdagen i morgen. God natt!

  • Skrevet: 11.06.2017
  • Klokken: 23:29
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0

Kjre Hanna Marie

  • Skrevet: 29.08.2016
  • Klokken: 00:15
  • Kategori: Personlig

Dette brevet er til deg. Du er blant annet en datter, venninne, sster, kusine og niese. Men viktigst av alt, s fikk du rollen som deg selv, den lyse vrdagen i mars for 19 r siden. Denne ene rollen, er kanskje den strste. 

Du har alltid sett de som faller litt utenfor. De som trenger noen for komme seg p beina igjen, nr andre ikke har stilt opp. Da har du vrt der for hjelpe. Hadde du ikke hjulpet, ville du snudd og gtt tilbake for hjelpe likevel. Du er god mot de rundt deg, og bryr deg - i flge andre. Ingenting kan sl den gode flelsen du fr, nr du gjr noe betydningsfullt. 

Prestasjoner er det mye av i livet, for alle. Kanskje klarte du ikke de hang ups'ene p treningssenteret, selv om du kjenner flere som kan. Men du ga deg aldri. 3-6 ganger i uken dro du avgrde p trening, samme om du hadde lyst eller ikke. Du gjennomfrte det du skulle, og elsket motivasjonen det ga deg. 

Du har en sterk vilje og str p for n mlene dine. Uansett hva det er. Blant annet fikk du karakterer du aldri hadde forventet f. Det ene skoleret fikk du 4,3 - ret etter gikk du opp til 5,6 i halvrs-snitt. Ikke fordi du mtte, men fordi du flte mestring. Du kan hvis du vil.

Musikk og teater har alltid vrt din greie. Det betyr mye for deg ♥ Som barn kunne du spille bde gitar, cello, blokkflyte, litt piano og litt trommer. Du satt ogs p rommet ditt med penn og papir, og skrev dine egne sanger. Du var s lykkelig over bli tatt med p teaterforestillinger i Oslo, du nsket begynne selv ogs. Nervs var du aldri, og meldte deg ofte for vre programleder til aulasamlinger p skolen. Eller opptre med et sceneinnslag. Du elsker snakke foran mennesker, og muntlige fremlegg var du aldri redd for. 

Dette med blogg var noe du hadde tenkt p lenge. Da du var 15, bestemte du deg for kjpe et speilreflekskamera fordi du ville starte blogge. Bloggingen startet da du var i USA, der du knipset dine frste bloggbilder som du postet. Ikke verdens beste bilder, men man m jo begynne et sted. 4 r senere har du to blogger og til sammen flere tusen lesere p hvert innlegg. 

Som 16-ring fikk du vre med i et modellbyr for frste gang. Litt senere var du en av 10 som ble invitert p catwalkkurs i hovedstaden. Noen mneder senere hadde du krykker. Til tross for dette, ringte du kurslederen fra venterommet p rntgen og overtalte han til  la deg delta, selv om de sa du burde vente. Det var ikke aktuelt  droppe noe du hadde gledet deg snn til. Litt sta, det er du. Det kan vre en positiv egenskap, det. 

Dette har dine venner sagt om deg:

- Glad

- Mlbevisst

- Smilende

- Ansvarsfull

- Omtenksom

- St-p-vilje

- Morsom

- Snill

- Reflektert

Alle som er glad i deg, elsker deg uansett. Bare fordi du er du. 

Vi unge forventer s mye av oss selv. Prestere p alle omrder og toppe vre egne forutsetninger hele tiden. Det jeg prver si, er; Du er bra nok, akkurat slik du er. For hver dag som gr, erfarer du nye ting, utvikler deg som menneske og fr stadig flere tanker og meninger om ting som opptar deg. 

I programmet "Sykt perfekt" p TV2, kunne vi se jentene som skrev brev til seg selv. Lenge tenkte jeg at det bare var tungvindt og ikke ville ha noe for seg. Jeg har ikke drlig selvtillit, men alle har godt av et positivt "boost" av og til! I dag fikk jeg det for meg at jeg skulle skrive mitt eget brev, og poste det som et blogginnlegg. 

Hva synes dere om teksten fra meg, til meg? Kunne du tenkt deg skrive et til deg selv?

  • Skrevet: 29.08.2016
  • Klokken: 00:15
  • Kategori: Personlig
  • Kommentarer: 0
Hanna Marie Stauri

Hei og velkommen! Mitt navn er Hanna Marie og jeg er en 20 r gammel kvinne fra Hamar. Min store lidenskap er teater, samtidig som jeg skriver om hverdagen min, skjnnhet, jentetips, livsstil og det jeg har p hjertet. Kontakt: hannama.blogg@yahoo.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no